“Hodepine i armen”

Igår kveld satt jeg bare og nøt tilværelsen , ved min side satt to kjeklekråker. Jeg måtte dra på smilebåndet der jeg satt , for min mann og min datter hadde nå en heftig diskusjon. “Kan jeg få bensinen du har på kanna i garasjen , jeg er tom på scooteren”. Min datter og min mann er mer lik enn de tror , de er begge to bedagelig anlagt når de ikke trenger å gjøre noe. Begge to har ingen problemer med å løpe ræva av seg på jobb og trening , men hjemme skal de aller helst ikke gjøre noen ting. Så nå satt min datter og tryglet på sine knær , det var jo bare stress og kjøre for å fylle opp tanken.

Men det er et problem som går igjen i dette huset , og det problemet måtte min datter bryne seg på i går kveld. Du må aldri finne på å gi en finnmarking overtaket , for det utnytter han til det fulle. “NEI” kom det fra gubben , nei nei og atter nei. Min datter prøvde alle triks i boka , kverulere og diskutere er nemlig det gøyeste hun vet. Men min mann har en egenskap jeg både misunner og hater , han kan stenge en hel verden ute. Lukke ørene er hans spesialitet , og da hjelper det lite med gode argumenter fra motparten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Midt under denne kjeklingen skjedde det noe , i øyenkroken så jeg noe som fanget oppmerksomheten min. Jeg ropte ut , og gubben trodde at nå hadde det rablet for kjerringa. Et lys for sakte over himmelen , og min første tanke var at det var et nødbluss. For det gikk så sakte , det nærmet hang i luften. Men det var da det gikk opp for meg , det var et stjerneskudd jeg hadde sett. Jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har sett stjerneskudd , siste gang var for fire år siden på denne tiden. Rørt ble jeg også , for tenk at dette lille mirakelet var kun for mine øyne. De to andre var mer opptatt med å kjekle , de hadde ikke fått med seg noen ting.

Så når jeg la meg igår ba jeg gubben gjøre noe jeg burde ha gjort for lenge siden , jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før. For jeg har nemlig et stort fint vindu like over senga mi , og igår ble rullegardinen for første gang trekt opp. Mørket hadde for lengst lagt seg over en stille gate , men på en svart himmel blinket små lys ned på meg. Det var som å ligge ute under himmelen , og jeg sovnet under tusenvis av blinkende stjerner. Men det fineste øyeblikket fikk jeg når far og sønn sto opp idag , da måtte jeg rope på en liten gutt.

For ute var det fremdeles mørkt , men på en mørk himmel var det nå to store skinnende lys. En halvmåne lyste opp himmelen , og rett ved siden av kunne jeg kjenne igjen en god gammel skatt. Den største stjernen på himmelen lyste nå ned på meg , den vi kaller Betlehemsstjernen var nå kommet på plass. Så der lå vi idag tidlig , meg og en liten gutt under den vakreste stjernen av de alle. Det var virkelig en god start på denne tirsdagen , og bedre skulle den bli.

For idag hadde jeg kun en avtale på Nordås , et oppvarmet basseng ventet på meg. Det passet ekstra godt idag , for ute hadde høstens første natterim lagt seg over marka. Til gjengjeld var det et nydelig vær ute , det var ikke en sky og se på himmelen. Nei jeg kan ikke noe for det , men nå føler jeg at livet smiler til meg. Kroppen har virkelig fått pleie i et oppvarmet basseng , og jeg har fått sitte ute under varme solstråler.

Siden jeg kun hadde en avtale idag så kunne jeg også hente en liten gutt litt tidligere , og idag kom han med en forklaring jeg ikke har hørt før. Han hadde nemlig litt vondt i armen , og når en liten gutt skulle forklare smertene han hadde fikk jeg meg en oppvåkning. Hvorfor gjøre det vanskelig når man kan gjøre det enkelt? Dette var en forklaring alle kunne forstå . “Jeg har hodepine i armen mamma” kom det forklarende fra en liten gutt , og alt jeg klarte å tenke på var selvfølgelig er det hodepine du kjenner.

Så når vi kom hjem var det bare en ting å gjøre , vi måtte leke doktor. En liten gutt måtte gipses , og mor selv ble utnevnt til doktor. Så nå sitter jeg her og ser på film med en bandasjert liten gutt , og alt jeg føler på nå er en takknemlighet så stor….