Hjelp, han flyr…

Nå må det skje et væromslag snart, for det er begrenset hvor lenge man kan være kreativ innendørs. Nå har jeg hvert hjemme med en liten gutt i ukesvis, og jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene vi har kommet oss ut. Det irriterer meg at jeg sitter fastlåst i en rullestol, og fryser selv om det er 20 grader ute. Den blodsirkulasjonen er null fungerende etter jeg ble rammet av denne sykdommen, og det finnes ingenting å gjøre med det.

Jeg skulle gjerne vært ute i regnet jeg, men det finnes ikke regntrekk som er godt nok. Ja det vet jeg fordi jeg har prøvd alle sortene de har på Nav. og ingen duger. Verken varmepose eller regntrekk har fungert for meg, noen ganger lurer jeg på hvilke kriterier de skal oppfylle. Vinterposen jeg fikk var så svær at du kunne ha puttet tre av meg oppi, jeg trodde ikke jeg var så svær.

Den var det bare å levere tilbake, men det ble ikke bedre med neste utgave heller. For den neste jeg fikk var så tung, selv gubben slet med å løfte den. Det var som om jeg ble plassert i en tvangstrøye, beina mine ble plutselig urørlige og det var ikke sykdommen sin feil. Regntrekkene er et helt annet kapittel, enkelte går ikke under kategorien engang. Noen er så tynne at regnet går rett igjennom, andre er så tykke og tette at du fordamper etter en time.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har vært nødt til å bruke egne penger på klær og utstyr, Nav har ikke klart å oppfylle mine kriterier. En vinterpose ble bestilt før jul i fjor, og den har vært gull verdt for meg. Men regnet kan jeg ikke gjøre noe med, det og bli våt er et mareritt når du har ALS. En ide til Permobil som lager rullestolene, dere må utforme et avtagbart skall slik at vi også kan være ute i regnet. Jeg husker enda den kvelden jeg var på Robbie Williams konsert, da bøttet det ned og det resulterte i en ting, rullestolen kortslutta og jeg sto fast midt i Bergen sentrum.

Så det sier seg selv at det ble nok en innedag på oss idag, noe som har resultert at en liten gutt har lært seg noe helt magisk. For i et øyeblikk satt han rolig i sofaen og så på film, men i neste øyeblikk fløy han. Ja du leste riktig, han har lært seg å fly. Tror du ikke på meg?? Da er det bra jeg har bildebevis, et bilde lyver aldri.

Skjønner du nå hvorfor det er så viktig å komme seg ut? For fortsetter det sånn lærer han seg snart å trylle seg selv bort, og da får jeg virkelig et problem. Derfor sendte jeg far og sønn ut på luftetur i ettermiddag, men ikke før vi hadde festet en line i en liten gutt. Vi vil jo ikke at han skal fly bort heller, gubben måtte jobbe hardt for å holde han på landjorda.

Løsningen ble å gi han noe verktøy, og garasjen ble omgjort til et verksted. En skattekiste ble satt under planlegging, det gjelder jo og være kreativ. Du kan tro en liten gutt ble fornøyd, og han kom løpende inn her. Så nå er planen klar, imorgen må vi ut på tokt. Så gjem unna alt som glitrer, for i morgen inntar to sjørøvere gaten, ja så sant det ikke regner da…