Helt alene

Dette innlegget skrev jeg når jeg var innlagt , alle følelser ble forsterket i en sykehusseng…

Blant fire murvegger ligger jeg , en svak pipelyd i bakgrunnen fyller rommet rundt meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kjenner hvordan den kommer snikende , og på gangen kan jeg høre en subbelyd på vei mot toalettet.

Pasienten i naborommet er på vei for å ta kveldsstellet , og en subbelyd bringer med seg en følelse jeg ikke har hatt på en stund.

Plutselig føler jeg meg så alene , alene , ensom og forlatt.

Her er ingen barnelatter og høre , kjærligheten forsvant med et lite vindpust fra døren.

Et lite vindpust tok med seg den største lykken , og etterlot seg en altoppslukende stillhet.

Den svake pipingen fyller igjen rommet , og ensomheten kommer til meg iform av en subbelyd på gangen.

Tre sjeler vender tilbake til livet , og denne gangen blir det uten meg.

Jeg blir igjen , blant fire murvegger ligger jeg tilbake og stirrer opp i et slitt tak.

Ute skinner solen , men det kunne like så godt ha vært overskyet etter vinduene og bedømme.

De har sikkert vært blanke og fine engang i tiden , men nå har forsømmelsen satt sitt spor.

Det er nesten ikke mulig å se igjennom de , tiden har lagt sitt spor over engang blanke ruter.

“Litt sånn som meg” tenker jeg i mitt stille sinn ,engang var det meg som skinte.

Denne kvelden føler jeg meg som skitne ruter , forsømt av verden og ensom.

Subbelyden på gangen har gitt seg nå , det er bare en pipelyd igjen.

Ensomheten kan høres hver gang noen trekker i alarmen , og ikveld er jeg en av dem….