Gubben og fliskutteren…

Det var en gang en gubbe som elsket å være i skogen, hver eneste ettermiddag pakket han med seg niste og la i vei. Men siden gubben ikke likte å gå så langt valgte han skogen nærmest huset som kjerringa en gang i tiden hadde kjøpt, og dermed kunne kjerringa holde et øye med gubben i skogen. Men i motsetning til kjerringa var det ikke roen gubben søkte etter i skogen, nei gubben var i skogen for å skaffe brensel.

Med både sag og øks i sekken luntet han i vei, og fra stuevinduet fulgte kjerringa han med blikket. Selv om skogen ikke lå langt fra huset så måtte han krysse en elv for å komme seg frem, og på vinterstid kunne elva være stri. Men gubben hadde for noen år tilbake tatt forhåndsregler, og sammen med en hjelper ble en liten bro konstruert.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Problemet med gubben var at han stadig stumpet over uventede hendelser, og de fleste av de var selvforskyldt. Dessuten hadde gubben en lei tendens til å gape over for mye, for planlegging var ikke gubbens sterke side. Sterk som en bjørn og med nytt pågangsmot inntok gubben skogen, og fra stuevinduet hørte kjerringa trærne skjelve av skrekk. Det tok ikke lang tid før en svak during kunne høres i skogen, og det var da kjerringa skjønte at gubben var i gang.

Dagene og ukene gikk, hver dag pakket gubben sekken og gikk i skogen. Men en dag ble det bråstopp i skogen, på en stubbe satt en fortvilet gubbe. For en dag oppdaget gubben hvor mye skog han hadde sagd ned, og det var da han oppdaget at det var noe han ikke hadde tatt høyde for. For alle trær har greiner, og først etter at gubben hadde sagd ned halve skogen oppdaget han at han var omringet av enorme kvisthauger.

Gubben satt oppgitt på stubben mens han kikket rundt seg, hva skulle han gjøre nå??
Første tanke var å sette fyr på alle kvisthaugene, men da risikerte han å brenne ned hele nabolaget i samme slengen. Det var da han bestemte seg for at han måtte få tak i en fliskutter, men igjen glemte gubben en vesentlig ting.

Uten å tenke på noe annet hoppet gubben på firhjulingen, nå skulle det bli orden i sakene! Det tok ikke lang tid før kjerringa hørte en motordur vende tilbake, men like etter fylte stillheten henne med en uro. Minuttene raste av gårde uten at hun så snurten av gubben, en time etter hun hørte motorduren stilne sendte hun gubben en nervøs melding.

Det var da hun hørte det, glosene som fylte nabolaget. Like etter gikk ytterdøren opp med et smell, og hadde ikke kjerringa visst bedre så hadde hun trodd det var et løpsk godstog som var på vei inn døren. Trampende som en illsint okse kom gubben inn i stua, med skum rundt kjeften og rødsprengte øyne stilte gubben seg opp fremfor kjerringa.

I et lite øyeblikk lurte kjerringa på om gubben hadde fått rabies, men det skulle vise seg at det var en annen forklaring til gubbens utbrudd. For i panikkens hete hadde gubben igjen glemt en vesentlig ting, en fliskutter på 700 kg var vel og bra, men det gubben hadde glemt var elva. For det var eneste ankomst vei for å komme seg til skogen, problemet var bare at broen verken var bred nok eller solid nok til å takle 700 kg!

Det hele utviklet seg til å bli litt av et eventyr, og underholdningsfaktoren var stor. For tror du gubben ga seg? Nei da du, det skulle litt mer enn en elv for å stoppe gubben. Glosene fortsatte å fylle et nabolag, og etter hvert kom naboene ut en etter en for å se hva slags spetakkel som foregikk på utsiden. De fikk seg litt av et syn på en fredagsettermiddag, og de skjønte raskt at her var det bare å kansellere kveldens planer.

Gubben løp heseblesende rundt for å finne planker til å utvide broen med, men det var ikke bare utvidelse gubben måtte tenke på, det var tyngden på fliskutteren som var det største problemet.
En av naboene gjorde seg klar for å dra på hytta når en stresset gubbe gjorde det tredje forsøket over en skrøpelig bro, med nervene i helspenn satte gubben seg på firehjulingen og gjorde seg klar for å dra fliskutteren over.

Kjerringa ante fred og ingen fare når det utbrøt full panikk i nabolaget, for når hengeren med den 700 kg tunge fliskutteren var midt opp på broen begynte den å gi etter. Det gikk fra rolig fredagsidyll til rene skjære thrilleren av en film på et øyeblikk, mens gubben hoppet av firehjulingen kom naboene løpende fra alle kanter for å hjelpe.

Gubben som var sterk som en bjørn satte seg under brua mens han gaulet ut sin frustrasjon, og det var da kjerringa i stuevinduet skjønte at nå var det fare på ferde. Naboen som egentlig skulle på hytta droppet både kone og unger for å hjelpe til, igjen hadde gubben klart det store. En jekk ble redningen på eventyret som gubben hadde stelt til, og etter syv timer med panisk arbeid kom gubben seg over med fliskutteren.

Det var da det skjedde, lettelsen over at han endelig hadde lykkes førte til at gubben gikk rett ned for telling. Krypende inn i stua kom en kar som så ut som han kom rett fra skyttergraven, svart fra topp til tå og våt som en druknet katt flatet han ut på gulvet, og i følge kjerringa ligger han der enda. Snipp snapp snute så var eventyret ute, ja i hvert fall helt til gubben kommer på at han må levere den 700 kg tunge fliskutteren, og da må samme vei tilbake…