Gubben gikk ned for telling….

Det skjedde så mye igår på sykehuset at jeg fikk bare med meg halvparten i gårsdagens innlegg , jeg var så glad for at resultatet var bra at ingenting annet betød noe.
Jeg kom opp med ryggsmerter og dro hjem med en dundrende hodepine , men til gjengjeld var lykken større enn den fysiske smerten.

Likevel begynte jeg faktisk og lure i går ettermiddag , ja lure på om det egentlig var meg som hadde vært på kontroll. Det var nemlig en som var enda mer utslitt enn meg , og han lå nå og dro tømmerstokker på sofaen. Helt ferdig var gubben , helt kaputt etter å ha sittet på en stol i seks timer. Det er noe sant i det ordtaket om at det finnes alltids noen som har det verre enn seg selv , og for mitt vedkommende så var det gubben igår.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det begynte allerede under første undersøkelse , en finnmarking ble med ett så fryktelig spak. Bleik ble han også når slangen ble funnet frem , og enda hvitere ble han når slangen ble ført inn gjennom nesen. Jeg kunne høre hvordan han urolig trasket frem og tilbake , skrittene ble bare tyngre og tyngre. Kjerringa som faktisk måtte gjennom undersøkelsen klarte seg nok , nei da var det mye verre for gubben.

Bedre ble det ikke under neste undersøkelse , faktisk ble det hakke verre. Ja for gubben selvfølgelig og ikke for meg , det var tross alt han som igjen måtte se på. Han var kanskje blek under første undersøkelse , men nå ble han nesten usynlig der han satt lent inntil den hvite veggen. Det er tydeligvis ikke bare kameleoner som kan kamuflere seg blant omgivelsene , gubben har også den egenskapen.

Det var nemlig synet av sprøytene som satte gubben ut av spill , og etter en hel time med uttallige stikk fikk han nok. Urørlig ble han sittende på stolen , så urørlig at jeg begynte å lete etter symptomer på at han fortsatt var i live. Med et blikk som var like urørlig stirret han rett frem , et lite blunk og han ville nok svime rett av. Jeg som faktisk ble stukket klarte meg nok , da var det verre for gubben.

Under neste undersøkelse fikk gubben fargen tilbake , pusteprøvene var jo ingen sak. Likevel satt han bak meg og sympati pustet hver gang jeg dro pusten , det kunne jo ikke skade med litt hjelp vel? Det var først når vi var ferdig at jeg la merke til det , små svetteperler kom til syne i gubben sin panne. Rød som en hummer holdt han døren åpen for meg , han hadde nesten pustet på seg et hjerteinfarkt. Så mens kjerringa som faktisk hadde vært igjennom enda undersøkelse trillet upåvirket avgårde , så måtte gubben sette seg ned for å ta en hvil.

Neste stopp nå var laben , et nytt forsøk på blodprøver måtte til. Gubben hadde omsider fått en normal ansiktsfarge tilbake , men det var bare for en kort stund. Et forsøk var nok , sykepleieren traff med engang. Jeg så hvordan blodet strømmet fritt inn i glasset , og det samme så gubben. En ny farge la seg nå over gubben sitt ansikt , et grønnskjær gjorde meg for alvor bekymret. Heldigvis klarte gubben seg gjennom denne undersøkelsen også , kjerringa som hadde tatt blodprøvene kunne puste lettet ut.

Etter seks timer kom vi hjem , og mens kjerringa kjørte kjapt inn i huset krøp gubben inn. De siste krefter ble brukt på å få kjerringa i godstolen , gubben sjanglet i retning sofaen. Så mens jeg begynte på dagens innlegg gikk gubben ned for telling , og der ble han liggende. Det er nemlig ingen spøk når kjerringa skal på kontroll , det vet en finnmarking alt om…

Takk kjære for at du holdt ut , nå er det bare tre måneder til neste gang 🙈