God morgen!

Litt i seneste laget for god morgen kanskje, det riktige er vel god kveld. Men en liten gutt sa nemlig det når han kom hjem idag, etterfulgt av en real latterkrampe på gulvet her.

“Dumme meg, det er jo ikke morgen nå”  sa en liten gutt mens han sprellet på gulvet her i latter. Han har den nydeligste latteren, en latter som fyller hele rommet. Det minner meg om min nest eldste sønn, han var også sånn når han var liten, når han smilte kunne han lyse opp et helt rom. Det er ikke mulig å ikke la seg rive med, den latteren gir meg en stor lykke.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Idag var det ekstra stas for en liten gutt, han var nemlig invitert i bursdag. Du merker de er blitt store når du bare leverer en gutt i bursdag og går igjen, hvor blir tiden egentlig av? Tenk at det er ikke lenge til en fire åring begynner på skolen, jeg kjenner hvordan jeg gruer meg allerede. Ja for selvfølgelig skal jeg oppleve den dagen, noe annet alternativ er det ikke! Jeg har bestemt meg for å være her i mange år til, jeg driter i hva ALSen mener 😂💜

Jeg har vært trøtt i dag, sikkert fordi natta har vært dårlig. I natt har jeg bare ligget og irritert meg over alle bekymringene, unødvendige bekymringer som jeg ikke hadde behøvd og ha. Så derfor måtte jeg skrive om det, og innlegget kommer nok ikveld. Ja for det er det eneste som hjelper, få det ut, men i dette tilfellet så er denne saken blitt til mye mer. Nå er det blitt til en kampsak for meg! Men selv om jeg er trøtt så holder jeg meg godt, ja bare se her!

Ellers ble jeg veldig glad når min datter kom tidligere hjem fra skolen enn vanlig, faktisk rundt lunsj tider kom hun ramlende inn døra her. Det er de små gleder det, og selv om humøret kunne ha vært bedre hos oss begge, så var det koselig, vi kunne idet minste være sur sammen 🤣Men humøret ble mirakuløst bedre når mor tryllet frem skillingsboller, det er ikke måte på hva jeg kan altså.

Så dagen ble ikke så verst likevel, nå lurer jeg bare på hvilke utfordringer som venter meg i morgen. Det tar liksom aldri slutt, det er alltid et eller annet å bryne seg på. Men det er vel slik livet er dessverre, men jeg elsker det på tross av at veien er kronglete i blant….