Når livet blir satt på vent…

Categories Blogg

Det tar 30 minutter å få i meg medisin

Hvor mange sekunder tar det deg å svelge tre tabletter?

Det tar meg 10 minutter å komme meg på toalettet

Hvor mange sekunder bruker du?

Det tar 15 minutter å få meg opp av senga om morgenen

Hvor mange sekunder bruker du?

Det tar 20 minutter å vaske ansiktet og kle på klær

Hvor mange minutter bruker du?

Det tar nærmere 35 minutter å gjøre meg klar for å gå ut

Hvor mange sekunder tar det deg å hive på jakken?

 

Livet mitt består av venting, tid er ikke lenger bare tid for meg. Hver dag må jeg vente, hver dag kaster jeg bort tid. Ja for det er slik det føles, jeg kaster bort dyrebar tid på å vente.

Jeg hater det, jeg hater å vente på ting jeg kunne gjort selv. Jeg hater å måtte spørre, og igjen måtte vente på selv de enkle ting. For de tingene som før tok sekunder å få unnagjort, de er nå blitt en umulighet for meg. De samme tingene må jeg nå vente på hjelp til.

Aldri kan jeg løpe hurtig ut døra, mens jeg trer jakka på meg fordi jeg har det travelt. Aldri skal jeg kunne løpe på do selv igjen, når man har inntatt litt for mye vann.

Aldri skal jeg kunne kle på meg selv igjen, gå i skapet selv å velge klær. Aldri skal jeg kunne stå foran speilet igjen, for å børste håret eller pynte meg til festlige lag.

Sorgen over at livet er blitt satt på vent er stor, men ikke bare for meg. For jeg ser det i mine barns øyne hver eneste dag, livet blir aldri det samme igjen.

For mamma kan ikke hjelpe lenger, hun strekker ikke helt til. Aldri kommer hun løpende lenger når krisen er stor, aldri kan hun sitte på sengekanten for å tørke tårer. Aldri mer en varm armkrok og krype inn i når utryggheten er stor.

Min mann har ingen hånd å holde i lenger, ingen som kommer og holder rundt han lenger. Vi kan ikke ligge på sofaen lenger mens vi ser en god film, aldri skal vi kunne gå hånd i hånd lenger.

Livet blir ikke det samme igjen, nå er livet satt på vent. Vi vet ikke hva som venter oss rundt neste sving, alt vi vet er at veien blir lang. Men vi vet også hvor sterke vi er, vår kjærlighet er stor. Så når vi står sammen er vi  sterke, sammen skal vi kjempe oss fremover på vår lange vei….

 

6 kommentarer

6 thoughts on “Når livet blir satt på vent…

  1. Kjære Vivian,
    Du skriver så fint og ekte. Skal innrømme at jeg ofte svelger gråten, og føler så utrolig mye med deg.
    Jeg er ikke flink nok til å sette pris på hverdagslige ting som det å kunne trene, ta en rask tur i butikken og alle andre små ting. Man merker det ikke før det er borte. Tenker på deg<3 God klem Liv

  2. Du skriver så ærlig og direkte. Skal innrømme at tårene sitter løst. Du er ofte i mine tanker ❤️og jeg prøver å bli flinkere til å sette pris på de små selvsagte tingene i hverdagen. God klem fra meg ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *