En helt vanlig tirsdag…

Categories Blogg

Det skulle jeg ihvertfall ønske, men nok engang ble jeg sittende alene noen timer idag fordi jeg manglet hjelp. Det ble sagt på møtet vi hadde med firmaet at det skulle bli vanskeligere å få fri fra jobb, det måtte begrunnes godt hvorfor man ikke kunne, det ser jeg ingenting til enda.

Fortsatt får vi beskjed i ti elleve tiden på kvelden om at vi ikke har bemanning neste dag, enda de har all anledning til å gi beskjed tidligere. Dette begynner å gå meg på nervene, når man vet man ikke kan så gir man beskjed med engang, man venter ikke til sent på kveld. Det har med respekt å gjøre, det handler om tillit.

Igår dukket problemet opp kl 18.30, da ringer firmaet og forteller at vi ikke har bemanning neste dag. Hva skal vi liksom gjøre på kvelden når vi får beskjed om at ingen kan komme og ta meg opp? Skal jeg bare ligge i senga til ettermiddagen? Ja det spiller vel ingen rolle for enkelte, jeg er jo bare en grønnsak. Det er ihvertfall sånn det føles, det føles som jeg ikke har noe verdi lenger.

Dere aner ikke hvor lei jeg er, jeg begynner alvorlig og lure på hvordan denne BPA ordningen driftes. Jeg betaler flere tusen kroner hver måned for en ordning som ikke fungerer, her må faktisk noen ta tak! For det er ikke bare meg som har problemer, vi er mange. Det fungerer sikkert bedre for de som fortsatt har noen funksjoner igjen, men idet øyeblikket du må ha hjelp til alt, ja da virker det som hele korthuset faller sammen.

Det går da virkelig ikke an å holde på sånn vel? Det er jo menneskeliv vi prater om her! Dette er nå blitt en kampsak for meg, for her må det virkelig gjøres noe. Her håver private firmaer inn penger på en tjeneste som åpenbart ikke fungerer på landsbasis, ja hvorfor får de da lov til å fortsette? Burde det ikke få noen konsekvenser hver gang de ikke leverer?

Jeg driter i om firmaet blir sur fordi jeg skriver dette, jeg blir forbanna når de prøver å antyde at det er meg som er problemet. Jeg betaler for en tjeneste jeg ikke får, jeg er et menneske som faktisk ønsker å leve på tross av en hel*etes sykdom. Det er da vel pokker ikke min feil at de ikke kan levere en tjeneste som jeg har krav på!

Er jeg vanskelig bare fordi jeg vil komme meg opp om morgenen?

Er jeg vanskelig fordi jeg vil ha et liv? 

Eller kanskje jeg er vanskelig fordi jeg vil oppleve ting? 

Jeg er sikkert vanskelig fordi jeg vil leve ! 

 

Det er helt umulig å forestille seg hvordan det er å være meg, men det skal dere vite, jeg går til sengs med en uro i kroppen hver eneste kveld. Jeg stoler ikke lenger på at systemet rundt meg fungerer, jeg stoler ikke på at jeg kommer meg opp neste dag. Vi kan bytte firma, begynne helt på nytt. Men det er ikke sikkert det blir bedre, for hele denne ordningen vakler.

Et lite vindpust og alt raser rundt meg, men hvorfor er det slik? Finnes det virkelig ikke noen der ute som kunne tenke seg en slik jobb? Er det for mye forlangt at jeg krever stabilitet og ærlighet? Det virker som de viktige spørsmålene ikke blir stilt, medmenneskelighet og ansvarsbevissthet er ikke et krav.

Nå er jeg kommet i en situasjon hvor jeg egentlig må takke ja til mennesker jeg egentlig ser ikke passer, dette fordi vi sårt trenger hjelp. Men hva hvis jeg nekter? For til syvende og sist er det jo opp til meg, det er tross alt jeg som skal leve dette livet, hver eneste dag….

 

10 kommentarer

10 thoughts on “En helt vanlig tirsdag…

  1. Er det mulig 😠Du skal virkelig måtte slippe å bekymre deg om dette. Jeg blir kokforbainna på vegne av deg. Skjønner at du er prisgitt disse firmaene, men det er virkelig kritikkverdig og respektløst å holde på slik. Lurer virkelig på hvilket menneskesyn firmaet har? Du har like stor rett til et aktivt liv som oss andre, men du er avhengig av andre, og når de andre ikke tar dette seriøst, nei, jeg blir målløs. Gode tanker sendes deg❤️

    1. Vet du hva det verste er? At vi byttet til dette firmaet fordi de hadde en vaktordning ved sykdom, det var bare å ringe et nummer og ny vikar skulle komme. Løgn og bedrag rett og slett.

  2. Lignende mangler hadde aldri blitt akseptert på min arbeidsplass.
    Jeg er dønn opgitt på dine vegne Vivian!
    Har dere vurdert å bringe Fylkesmann på banen?

    Sender deg en varm klem💛

  3. Penger er dessverre det eneste språket de som bestemmer innen Helse og omsorgstjenestene forstår. Derfor bør du skrive til firmaet og forklare at du ikke betaler for en tjeneste du ikke får, og kreve redusert betaling i tråd med de vaktene (timene) som ikke blir levert.

    Jeg forstår heller ikke at assistentene kan være fraværende fra arbeidet x antall dager uten at det får konsekvenser for arbeidsforholdet.

    Hva med å kontakte pasient- og brukerombudet?

    1. Nei det er helt utrolig Brit, det finnes ingen konsekvenser uansett hva de gjør. Vi må sette oss ned å diskutere hva vi gjør videre, men de slipper ikke unna en reprimande

  4. Huff, har virkelig forståelse for hvor grusomt det må være å ikke få den hjelpen du trenger, og har krav på! 🙁

    Har også lyst til å bekrefte at manglende assistenter selvfølgelig ikke er din feil!!

    Jeg antar at det heller er betingelsene som tilbys fra firmaet sin side som er for dårlige – dersom man ikke får nok kvalifiserte, egnede søkere, må det så klart gjøres noe med lønna! Så enkelt er det, og det burde du kunne kreve som et tiltak for å få de assistentene du trenger!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *