Det har vært en rolig helg, formen er fremdeles ikke på topp. Jeg har merket det lenge nå, det siste året har formen vært dalende. Jeg tåler ikke like mye som før, og smertene har forverret seg den siste tiden. Denne høsten har ikke startet så bra for min del, jeg har vært mye syk og formen har ikke akkurat vært på topp. Når jeg endelig begynte å føle meg bra forrige uke fikk jeg påvist urinveisinfeksjon, og siden kroppen min ikke liker antibiotika så godt så er ikke formen god for øyeblikket.
Men selv om jeg ikke har krefter til å komme meg ut i finværet så finner de små gledene meg, og det er jeg evig takknemlig for. Synet av månen som kom opp bak fjellet i går var et magisk syn, og når det i tillegg var fullmåne ble det et fantastisk syn. Aldri har månen sett vakrere ut, den var så stor og rund at den lyste opp som en sol. Noe som gubben fikk erfare når han skulle ta bilde, for til tross for at det var mørkt ute så lyste den opp som en sol på bildet.
Litt senere på kvelden fikk vi vite at det var måneformørkelse på gang, og det medførte til at jeg og gubben så mer ut av vinduet enn på tv skjermen i går. Vi så dessverre ikke mye til måneformørkelsen, og det til tross for at det var klarvær. Men vi fikk i det minste noen magiske bilder av månen, og det takket være gubben.
I dag fikk jeg enda et gledelig syn, husker dere innlegget om svarttrosten? Vi klarte bare å ta bilde av hunnen til slutt, hannen var her bare en gang og så ble den borte. Jeg har sett etter den hver dag men uten hell, det skulle gå hele fem dager før den plutselig dukket opp igjen. I dag klarte gubben og knipse bilde av han, og for meg ble lykken stor når jeg så at den var tilbake. Det er slike små gleder som gjør livet litt bedre, små gleder som får meg til å glemme egne problemer for en liten stund…
nydelig bilder du la ut 🙂
Flott
Du leser naturen og “maler” den så flott for oss i tanker og bilder.
Det minner meg om ei som kom å badet sammen med oss, selv om det var vinter. Hun begynte å bade hver dag. Da hun kom forsto vi noe om at hun hadde det vanskelig, men vi forsto ikke “alvoret”. Nå etter 3-4 år har vi sett en forvandling.
På “psykisk helse dagen” hadde hun foredrag og fortalte noe om hvordan daglig tur i naturen hadde hjulpet henne ut av depresjonen. Hun fortalte også om den gangen hun hadde bestemt seg for å ta livet sitt i bølgene, og kråkene hadde reddet henne. De sto i veien, hun svingte utenom, men de flyttet seg foran der hun ville gå. De fortsatte til hun satte seg ned å så på dem. Hun snakket om kråkene som stoppet henne.
Vi rundt ser at den gode dama er “foredlet”. Hvordan? I sjø og vann, natur og helse-folk? Jeg tenker: Plutselig er det du og jeg og den som bryr seg, som betyr en forskjell for den ene.
Så fine biler , du har en fin gutt som hjelper mamma’n sin så hun får bedre utsikt 💙
De magiske små gledene som gjør så mye <3 Lag deg gode dager 🙂