Et fantastisk syn…

I går la jeg ut et innlegg om naturens gleder, og like etter jeg hadde publisert innlegget skjedde det noe fantastisk. Jeg satt og så på alle de små fuglene som fløy frem og tilbake, jeg fulgte de mest øynene der de fløy mellom trærne og matstasjonen som gubben hadde strategisk plassert rett utenfor stuevinduet. Jeg satt helt i mine tanker når de plutselig dukket opp, to fugler jeg ikke har sett på lenge.

Hver vår hører jeg de, for akkurat den fuglesangen er ikke til å ta feil av. Det er kanskje ikke alle som tenker over det, for mange er fuglesang bare fuglesang. Det er først når de blir gjort oppmerksom på det at de tenker over det, det er nemlig en fuglesang som hører våren til.

Hver gang våren nærmer seg spisser jeg ørene litt ekstra, for helt fra barndommen har jeg blitt lært opp til å lytte etter vårens største kjennetegn. Jeg hører den hver vår men jeg ser den sjelden, en vakker fuglesang som brer seg mellom trærne. To svarttroster dukket plutselig opp på verandaen, og bare synet av de fikk hjertet mitt til å gjøre et ekstra hopp.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det var akkurat som om de brakte med seg barndommens minner tilbake, det var helt fantastisk å se de. Jeg ble helt ellevill der jeg satt, gubben skjønte ingenting når jeg plutselig begynte å rope i stolen. “DU MÅ TA BILDE” ropte jeg til gubben, men når gubben omsider reagerte var de borte igjen. I hele dag har vi prøvd å ta bilde uten særlig hell, for i hele dag har de dukket opp ved jevne mellomrom.

Det er mange som forveksler svarttrosten med stær, men hvis du ser nøye etter så ser du at stæren har noe hvitt over fjærdrakten. Når de dukket opp i går var det lett og se at det var en hunn og en hann, hunnen har nemlig mørkt nebb mens hannen har oransje farget nebb. Jeg skal faktisk kjøpe meg et viltkamera som jeg kan henge opp, kanskje da kan jeg fange disse vakre skapningene på film…