Jeg skjønte det med en gang, en liten gutt har funnet seg godt til rette. Kanskje litt for godt i følge gubben, for gjett om han får gjennomgå nå. En trening var alt som skulle til, en liten gutt ble hektet fra første stund.
Glemt er både fotball og turn, nå er det taekwondo som gjelder. En liten gutt har funnet sin idrett, og han stråler hver gang han kommer hjem fra trening.
Så nå er det fullt liv her hjemme, her skal det trenes til enhver tid. Verst går det utover gubben og møblene her i huset, enda godt vi har innbo forsikring. Noe middagshvil kan gubben bare glemme, for da er en liten gutt der med en gang. “Kom deg opp pappa, vi må trene” roper en liten gutt hver gang gubben legger seg ned på sofaen, og en liten gutt gir seg ikke før far står på gulvet.
Lenestolene våre får også gjennomgå, hver dag blir de hamret løs på. De må tåle både spark og slag, heldigvis veier de såpass mye at de står støtt når vår lille Ninja setter i gang. Her i huset slipper ingen unna, selv mor må engasjere seg. For en liten gutt har lært seg hvordan han styrer godstolen min, og i går ble beina mine heist ekstra høyt opp. “Se mamma” utbrøt en liten gutt, og før jeg rakk å svare fikk godstolen min et karatespark som fikk hele meg til å riste.
Jeg hadde en tung dag i går, jeg følte meg like grå som skyene på himmelen. Hele formiddagen satt jeg og følte på min egen sorg, mørket kom snikende inn i en liten stue. Men når en liten kom hjem fra skolen ble det igjen liv i huset, og igjen klarte han å gjøre sorg om til glede. “Se på meg nå mamma” ropte han mens han stilte seg opp i døråpningen, og når han plutselig begynte å klatre opp på listene klarte jeg ikke la være å smile. Igjen ble jeg påminnet om hvor heldig jeg er, heldig som har en liten gutt i livet mitt….
😜👍🏾🥰
Karatekid 😀