Frustrasjonen stiger…

Categories Blogg

Når hjelpemidler blir ødelagt eller trenger reparasjon er det full krise, og skulle du være så uheldig å få problemer etter kl. 16 i hverdager eller i helgene så kan du glemme å få hjelp. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stått fast langs veien fordi rullestolen har streiket, eller den gangen jeg satt fast inni bilen fordi heisen bestemte seg for å streike.

Hjelpenummeret man får til kommunen er en vits, enten kommer man til en telefonsvarer som ber deg ringe tilbake neste dag eller så får du beskjed om at de ikke har tid til å rykke ut for å hjelpe. Nav og kommunen overlater alt ansvaret til de pårørende, og er du så uheldig at du ikke har noen pårørende så må du vente på ubestemt tid. Hadde ikke jeg hatt en løsningsorientert mann så hadde alt håp vært ute, for hver gang det skjer noe så er det han som ordner opp.

Nå er det gått to uker siden bilen min ble levert inn på verksted, og i går fikk vi vite at de ikke har begynt på den engang. Noen leiebil tilpasset mine behov er umulig å få, og Nav fraskrive seg alt ansvar. For i følge dem er det ingenting de kan gjøre, så det eneste jeg kan gjøre er å verne. Jeg kjenner frustrasjonen stiger for hver dag som går, og det som er mest frustrerende er at hadde jeg vært frisk så hadde ikke dette vært noe problem.

Da hadde jeg fått leiebil som jeg kunne brukt mens jeg ventet, men som rullestolbruker som ikke er i jobb så kan du se langt etter hjelp. Det er akkurat som om vi ikke betyr noe, det føles i hvert fall sånn når man ikke får hjelp. Så nå har jeg ingen andre valg enn å vente, og slik det ser ut nå så kan det gå uker før jeg får bilen min igjen….

10 kommentarer

10 thoughts on “Frustrasjonen stiger…

  1. Siden eg syns dette er både skandale og uhørt har eg sendt en mail m bilde og link til innlegget til Bergens Tidene (Du er jo en kjendis der!) så håper eg de belyser dette og gjør NAV og hele skiten flaue!

    Lykke til Vivian, håper virkelig det ordner seg <3

  2. Ja dette er helt uhørt. Ikke begyt på bilen en gamg!
    Kjenner godt til hjelpemidler – har en del. De gangene rullestolen nede har måtte inn på rep., får jeg ingen erstatningsstol og må rulle manuelt, hvilket jeg ikke kan, og må ha noen til å trille. Uverdig – og jeg sa det senest i dag, at er man syk, er det ikke så nøye med oss. Nå er det trappeheisen min, som igjen må sees på. Stopper den, som den har gjort et par ganger, er det helt krise.
    Håper de kan få begynt nå på bilen din, du skal være førsteprioritet. Masse lyke til ❤

    1. Ja det er en skam at ikke Nav yter mer service enn de gjør, vi er mange som sliter med det samme problemet. Jeg har også bare en stol, og dersom det skjer noe med den så er det krise! Men jeg har fått vite at man kan søke om å få to rullestoler, så dersom du har oppbevaringsplass så ville jeg anbefalt deg å søke.

      1. Er i tidlig søknadsprosess
        Men det er som regel slik at noen som sitter med ‘makten’ må trykke en ned, og komme med uttalelser i negativ retning – før søknad i det hele tatt er gjennomgått, ‘at det er mye mulig at det ikke går gjennom’ Altså…Snakker om oppmuntring. Men heldigvis er jeg utstyrt med et lyst sinn og nøktern optimisme. Men må innrømme at noen ganger er jeg rasende og det går ut over rette vedkommende

        1. Ja det er pokker ikke lett å komme i gjennom hos Nav, og spesielt når det gjelder søknader! Gud forby at du bruker egne formuleringer i søknaden, nei her skal man bruke Nav sine formuleringer ellers blir det avslag! Jeg husker godt når jeg fikk avslag på uføretrygd til tross for at jeg hadde ALS, sosionomen hadde søkt for meg og kunne ikke forstå hvorfor jeg hadde fått avslag. Hun ringte for å høre, og da fikk hun beskjed om at hun måtte skrive at jeg ikke kunne bli frisk igjen. Sosionomen ble så rystet at hun svarte spydig om de visste hva ALS var, og til tross for at det var lagt ved tre ulike journalnotater så måtte det stå i søknaden også! Gudene skal vite at jeg har hatt mine kamper mot systemet, jeg håper det går bedre for deg 💜

  3. Kjenner jeg blir så frustrert på ditt vegne!
    Og forresten: da sønnen min var kreftsyk som 6-åring krevde datidens trygdekontor at sykehuset sendte skriftlig forklaring på at det var nødvendig at han var så ofte til cellegiftbehandling, for det var så dyrt for dem å dekke reisene!
    Heldigvis ble gutten frisk, men flere ganger la trygdekontoret stein til byrden!

    1. Det er så dumt at jeg ikke har ord, men jeg blir ikke overrasket dessverre. Alt er en kamp mot Nav, og noen ganger lurer jeg på hva slags mennesker som sitter og behandler disse søknadene, de eier ikke medmenneskelighet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *