Livet med deg min kjære er et eventyr, ingen dager er like med deg. Jeg er så heldig som har fått 15 år med deg, og disse årene med deg har vært fantastiske. Dessverre fikk vi ikke mer enn syv år sammen før lynet slo ned, livet ble brått snudd på hodet. Tre små bokstaver endret alt, plutselig var det du som måtte ta over ansvaret. Den første tiden var tung, og fornektelse ble et forsvarsredskap for å komme seg videre.
Du har stått støtt ved min side hele veien, stødig som en påle har du tatt alle utfordringer på strak arm. Noe som er imponerende med tanke på at du ikke liker forandring, det som gir deg trygghet er stabilitet. Men livet har langt i fra hvert stabilt de siste årene, likevel har du tatt alle utfordringer på strak arm.
Hverdagen hadde ikke gått rundt uten deg, det er takket være deg at jeg kan bo hjemme. Jeg hater at du må ta det ansvaret, det gjør fryktelig vondt når jeg ser hvor sliten du er. Systemet er svært mangelfullt, og de som virkelig merker det er pårørende som deg. Likevel smiler du tappert selv om du er sliten, og du gjør alt for at jeg skal ha det bra.
Du ser min innerste lengsler, du ser mitt savn. Som i går når en liten gutt skulle legge seg, i det han bøyde seg ned for å gi meg en klem tar du armen min opp og legger den rundt en liten gutt. En liten handling som betyr så innmari mye for både meg og en liten gutt, jeg så gleden i øynene på min lille gutt og det gjorde meg varm om hjertet.
Du ser de små tingene, du ser meg og du ser min sorg. Du gjør alt for å lette på sorgen, for at sorgen skal bli lettere å bære. Små ting som du vet jeg setter pris på, og i går kveld fikk jeg igjen en uforglemmelig opplevelse takket være deg. Jeg skjønte ingenting når du plutselig kom løpende inn døren i går etter at du hadde lufta hunden, og før jeg fikk sukk for meg satt jeg i arbeidsstolen.
Jeg fikk et teppe over meg og det var da jeg skjønte at vi skulle ut, og i neste øyeblikk ble jeg trillet ut på verandaen. Der fikk jeg meg et fantastisk syn, et syn jeg ikke har sett siden vi flyttet fra Finnmark. Nordlyset farget hele himmelen, og jeg fikk være en del av det. Kjærligheten fylte hele meg der jeg satt under en endeløs himmel, så tusen takk min kjære, takk for at du gir meg så mange uforglemmelige øyeblikk…
Du er heldig som har en slik mann.Han er nok så glad i deg,at han gjør alt for deg.Trist å være den den syke,men å være pårørende er ikke lett.Men igjen må jeg si du skriver så levende at det er som å være med dere.
For en fantastisk mann du har og for en kjærlighet dere har til hverandre 💖 Ikke lett å være deg men dette gjør han med glede selv om han selvsagt blir sliten.
Jeg sitter her og leser, og tårene fyller øya mine ❤️
Du har en herlig og snill mann, og det er godt å lese om omtanken han gir, og at han forstår…og at du forstår ham.
Gode klemmer til dere alle 🥰❤️
Fra den dagen jeg fant bloggen din, hsr jeg skjønt at du har en fantastisk mann ❤ Og kjærligheten mellom dere er også helt fantastisk! ❤❤
<333
Flott å lese, om flotte, gode dere 🙂 🙂 🙂
For en fantastisk kjærlighet det er mellom dere❤️
❤️😍❤️