Frihetens rike.

En endeløs landevei ligger fremfor meg, og i en bil sitter jeg å kjenner på hvordan frihetsfølelsen er i ferd med å vende tilbake. Landskapet er som et åpent maleri, urørt natur i stadig bevegelse. Den svake duringen fra bilen er beroligende, jeg titter bort på min kjære og smiler for meg selv. Endelig var vi tilbake på veien, og fremfor oss lå frihetens rike.

Første etappe gikk helt smertefritt for seg, men det ble likevel en dryg etappe.
Jeg tror jeg har fortrengt hvordan det er å kjøre på ferie med en yrkessjåfør, alt han ser er endestoppet.
Det er pokker meg ikke snakk om å stoppe, og på det området ble gubben bare verre og verre.
Så på en 54 mils etappe kom jeg meg ut av bilen en gang, men en gang er vel bedre enn ingen.

Vi fikk et fantastisk vær på vår første dag, det var med på å gjøre gårsdagen perfekt.
Som alltid satt jeg med datamaskinen fremfor meg, og underveis kom jeg på at jeg hadde den nye datamaskinen.
Og det var da det slo meg at jeg ikke hadde testet kameraet på maskinen, men i går fikk jeg en gyllen anledning til å ta noen prøvebilder.

Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette kameraet var mye bedre enn på den gamle maskinen, og jeg er ganske så fornøyd med de bildene jeg tok ut av bilvinduet.
Det var fantastisk og se hvordan landskapet forandret seg, spesielt når vi nærmet oss Valdresflya.
Jeg elsker å kjøre gjennom landet vårt, de fleste av oss vet ikke hvor heldig vi er som bor i et så vakkert land. Jeg trenger ikke Syden lenger, jeg vil heller reise rundt i Norge.

Klokken 19.30 kom vi endelig frem til Oppdal, og det tror jeg en liten gutt var glad for.
Allerede når vi kjørte gjennom Beitostølen var han lei, og akkurat det ble fanget opp på film. Jeg bestemte meg nemlig for å filme når vi kjørte gjennom sentrum, og det var da guttungen ga grei beskjed til sin far. Filmen ligger under, og om du lytter litt så hører du det.

I dag har vi bare en kort kjøretur foran oss, og det tror jeg en liten gutt er glad for.
Natta på Qualiti hotell har ikke vært særlig god for min del, men for en liten gutt har den vært veldig god.
For han hører sommerferie og hotell sammen, han er jo ikke vant til noe annet. Han sover som en stein hver gang, det er så vidt vi får han opp om morgenen. Men det er jo feire, og da skal man nyte livet.

Nå sitter vi i bilen og er godt i gang med dagens sjarmør etappe, og nå gleder vi oss til å komme frem.
For meg blir det ekstra spennende, for jeg har aldri vært på Fosen halvøya før. Så nå gleder jeg meg til å både møte folket og se stedet for første gang, dette tror jeg blir en uforglemmelig uke….