For en forskjell…

Det ble ingen god natt på meg i natt, tankene har holdt meg våken.
Tanken på at en avgjørelse på en endeløs kamp (ja det føles sånn) nærmer seg gjør meg uvel, jeg klarer ikke tenke på noe annet. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg gjør hvis jeg ikke får medhold, men at det blir en tur ned i kjelleren igjen er det ingen tvil om.
Egentlig hadde jeg håpet svaret kom idag, for i dag har gubben vært hjemme. Det ble nemlig en kaotisk start på dagen i dag, gubben hadde ikke før levert en liten gutt på skolen før han måtte hente han igjen.

Det var i senga jeg oppdaget mailen fra skolen, enda en nærkontakt av vår skolegutt hadde fått påvist korona. Så da var det bare for gubben å snu i døren, gutten måtte hentes. Heldigvis hadde vi en hjemmetest igjen, og vi pustet lettet ut når prøven var negativ. For jeg hadde en avtale i dag, og i et lite sekund trodde jeg at jeg måtte avlyse.
Men heldigvis kunne vi ta med en liten gutt, og dette var en avtale jeg hadde sett frem til lenge.

For idag skulle jeg endelig få prøve en ny rullestol, og det har jeg ventet på lenge.
Og det beste av alt var at gubben skulle være med, for da var vi to som kunne komme med innspill. Opp til Kokstad dro vi alle sammen, med munnbindene godt innenfor rekkevidde. Men selvfølgelig oppsto det en heftig diskusjon mellom kjerringa og gubben når vi kom frem, for selv om jeg er lommekjent på dette området så påsto gubben at han visste bedre. Han kjørte nemlig inn til en helt annen bygning enn den vi skulle i, og sta som han er nektet han høre etter.

Det var ikke før jeg la frem et veddemål på 20000 at han ble litt i tvil, pokker at jeg ikke fikk han med på det veddemålet, det hadde vært lett tjente penger det.
Det var ikke en lyd å høre fra gubben når han innså at han hadde tatt feil (igjen), det er lenge siden jeg har sett han så spak. Han liker ikke at kjerringa får rett, han er og blir en mannemann.

En skolegutt la merke til en elektrisk scooter med tak på, og den syns han var såååå kul. Den skulle mamma ha hatt, for da kunne jo han sitte på. Dessuten var det jo tak på den, så da kunne jo jeg hente han på skolen uansett vær. Men jeg måtte dessverre skuffe en liten gutt, for den klarte ikke mamma å kjøre.
Likevel er jeg enig med han, det burde være mulig å lage tak på rullestoler også.
Da kunne vi vært ute når som helst, trosset været og kommet seg ut.

Men så kom de med den, en splitter ny rullestol var et syn for guder. Den hadde så mange nye tillegsinnstillinger som min ikke har, dessuten var svingradiusen helt fantastisk. I tillegg så den så nett og liten ut der den sto, en total motsetning til det svære droget jeg kjører rundt med. Alt jeg ville var å prøve den, det er lenge siden jeg har vært så ivrig.

Jeg kjente det med engang jeg satte meg oppi, det var akkurat som om den var skreddersydd til meg. Jeg satt som en dronning i stolen, den var bare heeeelt fantastisk! En av funksjonene var at jeg kunne heve stolen opp til en vanlig person sin høyde når han står, og samtidig kjøre i gåhastighet. Så det vil si at jeg kan være i lik høyde som de som går på tur med meg uten at det påvirker hastigheten.
Jeg kan også velge farge på deksel og felger, og jeg valgte lilla.

Nå håper jeg bare det går fort med søknadsprosessen, for de må også bygge om bilfestet i bilen når den er klar. Det var en nedtur å sette seg tilbake i min egen rullestol igjen, jeg har aldri opplevd en bedre rullestol. Så jeg fikk meg en opptur i dag, hadde det bare blitt en opptur når statsforvalteren kommer med sin avgjørelse også….