Med hjertet i halsen…

Jeg kjente jeg ble irritert i går, en mail fikk meg til å tenne på alle plugger.

Mailen var fra lederen i den kommunale ordningen, hun ville bare informere om at hun jobbet med å få til en turnus og ansette flere assistenter.

Hun opplyste også at svaret fra statsforvalteren skulle komme innen i morgen, og det virket som hun var skråsikker på at dette ville gå i deres favør.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kjente rullegardinen gikk ned, og jeg gadd ikke svare på mailen engang.

Hun hadde allerede funnet en assistent som hun ville ha inn i ordningen, men jeg fikk ingen informasjon om vedkommende.

Dette beviser bare det jeg har påstått hele tiden, jeg har ingenting jeg skulle sagt vedrørende hvem som jobber her.

Likevel forventer de at jeg at jeg skal samarbeide, eller føye meg blir vel mer rett og si.

De forventer at jeg skal gi opplæring til assistenter som jeg ikke har fått vite noe om, jeg skal bare smile pent selv om jeg ikke går overens med vedkommende.

De har en knapp måned på seg å skaffe nok bemanning, og det kommer de aldri til å klare.

Men det verste er at det er de selv som har satt seg i denne situasjonen, for i det øyeblikket de valgte å si opp min BPA ordning var det over og ut.

Min mann har gitt klar beskjed, dersom det blir kommunen så melder han seg ut.

Så dersom det oppstår akutt fravær og kommunen ikke klarer å skaffe folk så blir jeg liggende, og for å være helt ærlig så håper jeg det skjer.

For kommunen påstår at de klarer alt så mye bedre, i følge dem så er denne ordningen såååå perfekt.

Jeg kjenner jeg bare er så lei her jeg sitter, jeg er sliten av å kjempe for å bli hørt.

Det virker som om kommunen bare hører på en part, det er ingen som har spurt om vår versjon i denne saken.

Angsten for fremtiden har aldri vært større, og jeg vet at dersom kommunen får det som de vil så vil jeg miste en stor del av meg selv….