For en avslutning!

Jeg måtte legge inn håndkleet igår , det ble med et innlegg. Jeg var nemlig så dårlig når jeg våknet i går at jeg ikke visste om jeg orket å stå opp , jeg kom meg ikke opp før klokken 01.45. Hodepine og kvalme preget hele dagen , jeg var rett og slett helt sjakkmatt. Alt jeg klarte å tenke på at det var typisk , typisk at dette året skulle ende sånn. Likevel startet dagen med to små gleder , små gleder som ble så store for meg. Jeg var nettopp stått opp når det ringte på døren , og fra badet kunne jeg høre en velkjent stemme. Min tremenning sto utenfor døren , og hun har jeg ikke sett på månedsvis. Med seg hadde hun en nyttårsdekorasjon , en nydelig dekorasjon som hun hadde laget selv.

Men det beste var likevel å se henne igjen , det ble et hyggelig gjensyn etter måneder i isolasjon. Plutselig kom gubben med en gave , en pakke han hadde funnet i postkassen. Min andre glede fikk tårene til å komme , en gave fra min mor sitt barndomsrike rørte meg mer enn tusen ord. En dame som min mor kjenner veldig godt hadde sendt meg en gave , og inni var noe jeg har skrevet om på bloggen. Ett par saueskinnsvotter lå der og skinte imot meg , nå hadde jeg alt jeg trengte. Tusen takk til dere begge , dere ga meg glede når jeg trengte det som mest.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg må også skryte av gubben , uten han vet jeg ikke hvordan julen ville blitt. Og i går slo han virkelig til , aldri har jeg sett han mer på beina enn i går. Han vasket huset , lagde mat , skrubbet og kledde på meg og Isak , ryddet huset og delegerte oppgaver til barna. Jeg ble nesten nyforelsket på ny der jeg satt , jaggu er jeg heldig som har han. Han fortjener kun det beste , for han er bare fantastisk.

Fyrverkeri hadde han også kjøpt inn , dette nye året skulle vi virkelig ønske velkommen med et smell. Jeg derimot var enda så dårlig at jeg ikke orket tenke på kvelden , og når mine foreldre kom rundt klokken 17 så var mitt eneste håp at jeg fikk i meg pinnekjøttet om ikke annet. Noe jeg klarte delvis , og faktisk tror jeg det ble redningen. For med litt hvile etterpå så kjente jeg at ting begynte å slippe taket , og når kvelden kom så følte jeg meg plutselig helt bra igjen.

Isak derimot var i toppform som alltid , og det eneste han tenkte på var fyrverkeriet. Så når klokken nærmet seg 21 så fant gubben ut at nå måtte han tilfredsstille en liten gutt , vi hadde ingen garanti for at han klarte å holde seg våken helt til midnatt. Jeg og de eldste barna ble inne , vi ville vente til klokken virkelig var der. Derfor gikk mine foreldre ut med en liten gutt , og far i huset var som vanlig ansvarlig for sikkerhet og påtenning.

Jeg hørte det på smellene , og når jeg så at et skudd landet på verandaen så skjønte jeg at noe hadde gått galt. Plutselig kom en liten gutt løpende inn , han pustet så mye at jeg ikke skjønte ordene som kom heseblesende ut. Det var ikke før min far kom haltende inn at jeg virkelig skjønte det , denne gangen hadde sikkerheten sviktet. Men når en liten gutt la seg ned på gulvet og rullet seg rundt i latter så må jeg innrømme at jeg ikke skjønte så mye , for hva hadde egentlig skjedd der ute??

Det viste seg at de hadde gått bort på uteområdet like ved huset vårt , et øde område som er perfekt for oppskytning av fyrverkeri. Mine foreldre tok med seg en liten gutt helt bort i andre enden av der oppskytingen skulle foregå , det hadde nemlig sikkerhetsansvarlighets sjefen (gubben altså) bestemt. Men det en sikkerhetssjefen hadde glemt å ta høyde for var det ujevne underlaget , og like etter påtenning gikk alt galt.

Batteriet veltet med retning mot tre personer som sto femti meter unna , og plutselig ble det fullt liv borte på den lille enga. Skuddene fløy i alle retninger , alle regnbuens farger kom nå mot tre uskyldige i all sin fart. Mormor var snartenkt nok til å ta en liten gutt og løpe til skogs , men morfar rakk ikke å reagere før det var for sent. Et skudd siktet seg inn mot en bakdel , og før en bestefar hadde skjønt hva som foregikk så ble han truffet der solen aldri slipper til. Med hull i buksen og en mindre rævskinke kom han haltende inn døren her , det var like før vi måtte gi han en oppblåsbar pute og sitte på resten av kvelden.

Det ble litt av en start på nyttårsfeiringen , en start en liten gutt aldri kommer til å glemme. Heldigvis gikk det bra med alle sammen , og vi fikk oss en god latter alle sammen. Men hele oppstandelsen hadde tatt på for en liten gutt , og når små bein kom krypende opp på fanget mitt så skjønte jeg at nå var nyttårsfeiringen over for en liten gutt. Han la kinnet sitt inntil mitt , og det siste han sa før han sovnet var “du er så god og varm mamma.”

Vi hadde en strålende kveld med spørrespill og god mat , det ble en kveld full av latter og glede. Det beste av alt var at formen min kom seg , og når klokken nærmet seg midnatt så var det min tur til å komme seg ut. Men etter den forrige hendelsen så tok vi ingen sjanser , vi hadde ikke helt tro på en sikkerhetssjef lenger. Derfor gikk gubben og naboen bort på enga alene , men denne gangen hadde gubben tatt sine forhåndsregler. En plate ble lagt under batteriet så det sto stødig , gubben ville nødig gi en nabo samme opplevelse som svigerfar fikk. Naboen hadde også tatt med seg kameraet sitt , og takket være han fikk vi tilsendt noen praktfulle bilder.

Jeg og min datter turte ikke bli med bort , vi valgte verandaen som det tryggeste stedet å være. Min nest eldste sønn tok sjansen , så han fikk ansvaret med å fyre på. Det ble litt av et skue , og året 2020 ble avsluttet med et levende maleri på himmelen. For en gangs skyld fikk vi et nydelig vær på nyttårsaften , jeg kan ikke huske sist det har skjedd. Under en stjernehimmel tok vi farvel med et langt år , aldri har et nytt år hvert mer velkomment…

PS : Under ser dere en film fra da gubben skjøt opp et fyrverkeri , en nabo var så grei å filme.