Farvel…

Jeg ser de ligger der , urørt og vakre er det som om de roper mitt navn.

Det grønne gresset svaier svakt i sommervinden , små fjellknauser glitrer under solens stråler.

Små spor etter en kald vinter ligger der enda , her går sommer og vinter hånd i hånd.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg lengter , to øyne tar alt inn en siste gang.

Et farvel , mitt farvel til endeløse vidder.

Vårt farvel , tre hjerter tar farvel med kjente stier.

Men mitt hjerte brister , halve hjertet mitt legger jeg igjen.

Der skal det ligge , mellom små knauser skal det gro.

Jeg lukker øynene for å få fred , men endeløse vidder blir bare sterkere.

Sansene tar over , jeg og grønne vidder er nå blitt ett.

Sommervinden rusker meg i håret , jeg kan føle hvordan små hårstrå får nye veier å gå.

Føttene er barbeint , den gulhvite mosen er avkjølende og silkemyk.

Jeg nærmer meg et hvitt lite teppe , der skal jeg sette mine spor.

Små spor som skal stå for evig , vinteren skal vokte mine spor.

Kulden er intens men beroligende , to føtter synker ned i et hvitt teppe.

Små spor blir flere , der skal de stå til evig tid.

Min kjære jeg ser deg , la oss løpe sammen under midnattsolen.

Ta meg i dine armer en siste gang , før meg over endeløse vidder.

Gi meg din hånd min kjære , la meg ta deg med.

Sammen kan vi sette våre siste spor.

Et vindpust vekker øynene opp , landeveien frakter meg stadig lenger bort.

Bort fra gamle stier , endeløse vidder ligger bak meg nå.

Men drømmen lever videre , og halve hjertet mitt legger jeg igjen.

Mine tårer sier farvel , men i mitt dype sinn kan du finne meg på endeløse grønne vidder…