Jeg har alltid vært musikalsk av meg, min mor bruker å si at jeg begynte å synge før jeg kunne prate. Som liten jente sang jeg hele tiden, og musikkgleden ble bare større og større etter hvert som årene gikk. Når jeg fylte 6 år fikk jeg mitt første keyboard, og det hamret jeg løs på fra morgen til kveld.
Jeg lærte meg aldri noter, likevel tok det ikke lang tid før jeg klarte å spille. Jeg kunne nemlig sitte i timevis å lytte til sanger på kassettspilleren for deretter å lære meg tonene selv, alt tok jeg på gehør. Jeg elsket å sitte på rommet mitt og lytte til tonene som strømmet ut av den lille spilleren, men det beste var når jeg etter mange timer klarte å knekke gåten på keyboardet og spille den samme sangen selv.
Så når en liten gutt kom ned med keyboardet sitt i går kveld var det som om jeg fikk et pust fra fortiden, synet av en liten gutt sittende på gulvet med et lite keyboard på fanget tok meg tilbake til min egen barndom. Jeg har sett det på en liten gutt lenge nå, han har arvet den samme musikkgleden. Han elsker å synge og danse, og hver helg opptrer han for oss.
Det siste året har Michael Jackson blitt en stor favoritt hos en liten gutt, og når han fant ut at jeg kunne moonwalk en gang i tiden blir han ellevill. “Det må du lære meg mamma” ropte han til meg i fjor, og ble begynnelsen på en lærerik prosess. For det var da jeg skjønte at jeg måtte tenke utenfor boksen, siden jeg ikke kunne fysisk lære han det måtte jeg finne en annen måte og gjøre det på.
En film på YouTube kom til nytte, men jeg må innrømme at det var utfordrende å ikke kunne vise han det selv. Alt jeg kunne gjøre var å forklare hvordan han skulle gjøre det, og det var ikke bare enkelt. Men en liten gutt nektet å gi seg, hver eneste dag i tre måneder øvde vi sammen og det ga resultater. Den gleden i øynene hans når han omsider fikk det til gikk rett i hjertet på meg, og stoltheten hans over at jeg hadde klart å lære han det rørte meg til tårer.
Alle som kom på besøk fikk høre hva mammaen hadde lært han, og nå glir han over gulvet lett som bare det. Men det er en liten gutt som skal ha æren over at det gikk til slutt, for han ga aldri opp. Han var fast bestemt på at dette skulle han få til, og hans vilje til å fortsette smittet over på meg. Men i går hadde en liten gutt fått en ny ide, nå skulle han lære seg en melodi på keyboardet.
Så jeg foreslo at han skulle prøve seg på “Lisa gikk til skolen”, og til min store overraskelse skulle det bare fire forsøk til før han knakk gåten. Han er sin far opp av dage utseendemessig, så der kan ikke gubben lure seg unna. Men for hver dag som går blir han mer og mer lik meg, og er det en ting jeg er glad for at han har arvet så er det viljestyrken, en liten gutt har skjønt at belønningen er stor dersom man aldri gir seg…
Isak har knekt koden han❤️
Ja han gir seg ikke før han får det til 💜
Flott og flink gutt du har.Klartdu er kry av han💖
Ja han er min terapi i hverdagen 💜
Herlig 🐰
💖
Helt herlig ^^
Så flott at han knakk koden ♥️