Jeg ble irritert når jeg våknet i dag , eller rettere sagt irritert for at jeg ble vekket. Klokken 06.00 kom en hvitkledd mann inn på rommet mitt , det var tid for å måle blodgassen etter natten. Nå var det ikke fordi han kom at jeg ble irritert , men fordi han røkket vekk mitt eneste kommunikasjon verktøy. For der lå jeg med masken fortsatt på , og siden han hadde fratatt meg datamaskinen så hadde jeg ingen mulighet til å kommunisere. Jeg skjønte ikke hvorfor han på død og liv måtte ta prøven på den siden som datamaskinen sto , det var da mye bedre plass på andre siden.
De tenker seg rett og slett ikke om , tenker ikke på at det er en øyenstyrt maskin. Det er nemlig ikke så lett å få den tilbake i rett posisjon , så jeg ble rasende på morgenkvisten i dag. Hadde det ikke vært for at sykepleieren som hadde nattevakt var litt kjent med slike maskiner så hadde det aldri gått , til alt hell var rette personen på jobb i natt. Plutselig skjønte jeg hvordan fremtiden kom til å bli , uten mulighet til å si ifra blir ting ekstremt vanskelig.
Jeg var jo full i panikk fra før av , så når datamaskinen ble fjernet var det dråpen som fikk det til å renne over. I går kveld ble jeg liggende og be til Gud , en stille bønn med tårer på kinn om at resultatet måtte bli bedre i dag. Jeg trengte et lite mirakel , jeg trengte et lite lys i tunnelen. Det skulle det vise seg at jeg fikk , faktisk tre små lys fikk jeg etterhvert.
Masken ble tatt av når blodgassen ble tatt , men det var litt for tidlig til at jeg hadde tenkt å starte dagen. Så jeg gjorde det eneste fornuftige jeg kunne gjøre , lukket øynene og sov videre. Jeg bråvåknet av at rom døren gikk opp noen timer etterpå , og inn kom to skinnende lys. Gubben og en liten gutt kom mye tidligere enn avtalt , og jeg fikk nesten tårer i øynene av å se de. En liten gutt kom løpende mot sengen og hoppet oppi før jeg fikk sagt et ord , og nettopp det trengte jeg idag.
“Kan vi se film sammen mamma” spurte en liten gutt bedende når han kom opp i sengen , jeg kunne kjenne hvordan han krøp tett inntil meg. Varmen fra en liten gutt fikk alle bekymringer til å forsvinne , og den neste timen var det bare meg , en liten gutt og Kaptein Sabeltann på datamaskinen som betydde noe. Hele verden forsvant i et lite øyeblikk , jeg hadde alt jeg trengte i en liten seng.
Like etter kom legen inn , en annen lege denne gangen. Lungelegen min hadde tatt lang fri , men ikke helt fri tydeligvis. På telefonen hadde han konferert med vaktlegen , og sammen hadde de gått igjennom nattens målinger. Det viste seg at de nye innstillingene hadde hjulpet , det var et bedre resultat i natt. Jeg kjente hvordan et lite håp ble tent inni meg , hadde jeg kanskje blitt bønnhørt? Men de ville gjerne ha meg liggende en natt til for å prøve en siste innstilling , og det følte jeg det var verdt når de nå var inne på rett spor.
Litt lettere til sinns kunne jeg dra hjem på perm i dag , og jeg kom hjem til full vår. Trærne var blitt grønne , plommetrærne var begynt å blomstre , og barnelatter fylte gaten. Grillmaten hadde jeg kjøpt inn i går , invitert mine foreldre hadde jeg også gjort. Så at jeg har hatt en fantastisk dag er det ingen tvil om , og da gjør det ingen ting om jeg må sove enda en natt på sykehuset….
Se på bilde under , drar dere kjensel på noen? Jeg fikk dette avisutklippet tilsendt av en dame i Vardø , tenk at det er ti år siden! Men jeg er glad det ikke ble akvariet , heksemonumentet er så vakkert , spesielt og unikt , et skaperverk alle burde reise til for å oppleve. Jeg er så takknemlig for de årene jeg fikk i Vardø , den øya lever fortsatt i mitt hjerte💖
Så bra med gode nyheter! Vi hvitkledde tenker ikke alltid desverre.
En gang skal jeg til det heksemonumentet
Ja det er virkelig verdt et besøk , et uforglemmelig monument 💜
Så bra at det ordnet seg og at du fikk komme hjem på perm:)
Jeg krysser fingrene for at det ordner seg , det så ihvertfall litt bedre ut i dag 💖
Hurra for noe positivt, her tar vi med alt som gjør at pilen peker oppover, om enn slik på skrå oppover. Og så rørende bilde av din sønn og deg ilag som ser film ❤️
Ellers så leste jeg akkurat en artikkel i vg om Vibeke løkkeberg og Terje Kristiansen . Sistnevnte som har kreft, og lever på lånt tid avsluttet intervjuet med disse ordene : « Det er mulig jeg skal dø, men jeg skal aldri slutte å leve, svarer han.». Jeg synes det var så bra sagt. ❤️ Lykke til med siste natt på sykehuset. God klem fra Synnøve
Livskvalitet og kontroll over eget liv er viktig, Magefølelsen viser seg ofte å stemme- så den må vi stole på.
Godt å høre at prøvene og resultatet var bedre idag- så håper vi på enda bedre resultat imorgen.
Fine bilder av familiekos på terassen. Våren er en fin tid.
Og en liten gutt, smelter hjerte mitt🧡
God klem.
Takk og lov for familien min , uten dem vet jeg ikke hva jeg skulle gjort ❤Nå håper jeg bare legen blir fornøyd i morgen , for da har jeg fått litt lenger tid i gave 💖
Slike minnesmerker er det minste vi kan gjøre for de menneskene som faktisk ble brent levende uten engang å ha gjort noe galt, syntes jeg.. Det er jo bare for grusomt til å ta inn over seg.. <3
Ja jeg gråt første gangen jeg gikk igjennom den gangen med alle skjebnene hengende på veggen , det var en sterk opplevelse💖
Heksemonumentet i Vardø står øverst på min to do liste, og til sommeren skal vi kjøre dit. Håper alt står bra til,og at du kan vente ennå ei stund med Trakeostomi.