Vi nærmer oss den store dagen, roen har begynt å senke seg hos de fleste av oss. Skilsmissestatistikken har overlevd i år også, vi har lagt bak oss all krangling og endeløse køer med overfylte handlevogner og sutrete unger. Nå kan vi endelig begynne å fokusere på det som betyr noe, endelig kan vi senke skuldrene og bare være til.
Men så vandrer tankene mine til alle de som ikke finner roen, mine tanker går til de som sliter. For det er ikke alle som har det like godt, og julen blir bare en vond påminnelse om alt de ikke har.
Noen mangler et hjem, det eneste taket over hodet er den dryppende våte pappesken som er i ferd med å smuldre opp.
Noen sitter ensomme og alene, kanskje har de mistet sine kjære, og vennene de engang hadde er det årevis siden de har hørt ifra.
Noen er i sorg, i dyp sorg over å ha mistet sin eneste ene. Gleden med julen er forsvunnet, og alt de sitter igjen med er et bunnløst mørke og knust hjerte.
Noen sliter med å få endene til å møtes, må velge mellom mat eller gaver til de små. Tårer og fortvilelse preger dagene, og alt de kjenner på er en maktesløshet av å ikke strekke til.
Noen sliter med sykdom, må tilbringe enda en jul på sykehus. Borte fra sine kjære ligger de og ser på at juledagene forsvinner like fort som de kom.
For lenge lenge siden ble et barn født i Betlehem. Han brakte med seg tro, håp og kjærlighet. For meg handler julen nettopp om det, men også om omtenksomhet og nestekjærlighet.
Det er ikke bare i julen vi må bry oss, men vi bør kanskje bry oss litt ekstra nå. For det er mange som har det vanskelig der ute, det er mange som sliter. Vi må aldri glemme hvor godt vi har det, og vi må heller ikke glemme de som ikke har det så godt som oss.
Så nå når roen har senket seg, nå når freden er i ferd med å legge seg rundt ditt innerste hjerte. Send en tanke til de ensomme og kalde, kanskje er det fortsatt tid til å gjøre en forskjell? Kanskje er det nettopp du som kan spre litt tro, håp og kjærlighet…
2 kommentarer
Hei jeg har fulgt bloggen din en stund, men aldri lagt igjen en kommentar. Jeg må si du har en utrolig inspirerende blogg og skriver om de nære ting. Det er ofte sån at de tingene, som egentlig betyr noe glemmes bort i en travel hverdag. Jeg har selv en mor som har vært syk i mange mange år, hun har vært på sykehus flere ganger en jeg kan telle. Det er ikke få ganger vi har vært bekymret for at det skal gå galt, men hun har klart seg hver gang. Siste gangen hun ble lagt inn var for en fille ting som overhode ikke bekymret oss , jeg var opptatt med julebakst så hadde ikke tid og besøke henne, dagen etter døde hun. Så nå sitter jeg her med småkaker til jul og ingen mor.. derfor er det så viktig, at noen faktisk tar seg tid til og skrive om det som er viktig i livet, og ikke bare om silikon og botox.. takk for en utrolig inspirerende blogg. Ønsker deg og dine en magisk jul, måtte bare gode ting komme din vei
Åååå tusen takk Anne, ordene dine treffer meg midt i hjertet 💜En riktig god jul til deg og, håper du får en fredfull og magisk jul 💜