Ja aldri hadde jeg trodd at denne dagen kunne bli verre enn gårsdagen , men det ble den altså. Det er tydelig at jeg har fått for mange gode nyheter i det siste , livet mitt kan jo aldri gå knirkefritt forbi. Jeg hadde egentlig gledet meg til denne dagen , jeg hadde nemlig mange planer på tapeten. Planen var klar , idag skulle jeg bli med ut for å handle. Det pleier nemlig å være lettere å få tak i de rette tingene når jeg er med selv , dessuten er jeg lei av å høre at de er tom og utsolgt.
Utsolgt kan jeg ikke gjøre noe med , men det er lettere for meg å finne andre gjenstander som jeg kan bruke enn å sende assistenten. Men idag har alt gått på tverka , fra første stund egentlig. Det første som skjedde var at heisen på bilen begynte å kødde seg , jeg skjønner ikke hvordan bilfirmaet kan levere ut en slik patent. Det er nemlig ikke første gang vi har problemer med heisen , for ved siden av heisen er det en liten gul ledning som popper ut hele tiden. Ingenting beskytter den , den henger bare i en sukkerbit uten deksel.
Vi har vært oppe for å reparere det to ganger uten hell , de bare stikker den inn igjen og påstår at det fungerer. Fungerer gjør det , men bare noen dager før det er på an igjen. Heldigvis har vi lært oss et triks , dytte ledningen inn igjen og vri helt til vi får strøm igjen. Men akkurat det er ikke like lett å få assistenten til å forstå , jeg brukte litt tid på å få henne til å forstå hva hun skulle gjøre. Men vi kom oss avgårde til slutt , og det gikk bra helt til vi kom nedi veien.
Da oppdaget jeg at det ikke var drivstoff på bilen , til alt hell vil jeg si for assistenten hadde ikke fått det med seg. Men hun hadde fått med seg at vi manglet hundemat , så derfor bestemte vi oss for å stikke innom Felleskjøpet siden det lå femti meter fra bensinstasjonen. Der var det fullt kaos , altfor mange biler på en altfor liten parkeringsplass fører som regel til kaos . Snakk om at den blinde hjelper den døve , for når assistenten begynte å tvile på om hun ville klare å snu så måtte jeg gripe inn. Der satt jeg og dirigerte henne i rett stilling slik at hun til slutt klarte å snu bilen , jeg var helt svett på slutten der.
Neste stopp var Haukeland sykehus , jeg ville gjerne levere inn igjen apperatet jeg hadde ligget med de siste nettene. Håpet var at jeg ville få svar på resultatet raskere på denne måten , slippe å gå inn i en ny langhelg med nye bekymringer. Men når vi kom frem viste det seg at alle sekretærene hadde gått til lunsj , så nå måtte vi bruke tid på å finne noen som kunne ta imot apperatet mitt. Etter en stund fant vi rette person , lettere stresset kunne vi sette avgårde igjen.
Nå var det kjøpesenteret som var neste stopp , jeg hadde nemlig en premie jeg måtte kjøpe. En liten gutt fikk nemlig fjernet gipsen idag , fire uker med gips var nå over. Nille ble valgt som den beste butikken , men det var før jeg kom opp for å se. Personalet hadde nemlig fått inn nye varer når vi kom , og det medførte til at det nesten var umulig for meg å komme inn med rullestol. Forsiktig manøvrerte jeg meg inn mellom hyllene , men når jeg var nær med å knuse et stort speil rygget jeg ut igjen. Jeg har nemlig hatt nok av uflaks for to liv , jeg trenger ikke legge på syv år til.
Assistenten grep tak i et såpeboble sverd , det fikk holde i dag. Men når hun skulle betale med kortet mitt dukket det opp enda et problem , kortet ble avvist!!!
Og vi som hadde sjekket kontoen før vi dro hjemme fra , da var det mer enn nok penger på kortet. Jeg skjønte ingenting der jeg sto , dette kunne da umulig stemme. Men når vi sjekket kontoen så vi det , det var kun hundre kroner igjen. Hva som har skjedd vet jeg enda ikke , den eneste logiske forklaringen jeg kom på var at det måtte være en regning som hadde blitt trukket uten at jeg var klar over det.
Takk og lov for Vipps , gubben måtte pent overføre noen kroner. Men på dette tidspunktet var jeg så stresset og lei at alt jeg ville var å dra hjem , men enda hadde vi matvarebutikken og blomsterbutikken igjen. Aldri har jeg handlet så fort før , det gikk i raserfart gjennom butikken. Jeg kommanderte en stakkars assistent rundt , her måtte vi bare komme oss hjem fortest mulig. Både blomster og mat ble revet i hu og hast fra hyllene , og når jeg kjørte gjennom kassen ba jeg en stille bønn om at kortet ikke ble avvist igjen.
Klokken 13.40 startet vi hjemover igjen , to timer ute hadde nesten tatt knekken på meg. Med ryggsmerter kjørte jeg inn i bilen , men vi hadde knapt kommet ut av parkeringsplassen når vi så det. Ambulanse politi og brannvesenet i full utrykning den retningen vi skulle , og når vi kjørte gjennom den første rundkjøringen oppdaget vi køen. Ulykke kombinert med pinsehelg sier sitt , her var det bare å smøre seg med tålmodighet. En tålmodighet jeg ikke hadde , jeg skal ikke nevne de glosene som jeg hadde innvendig.
Ja det var altså min fredag , hvordan har deres vært?? Jeg skal ihvertfall holde meg hjemme resten av dagen , jeg tror ikke jeg tør å gå ut før i morgen. Men da må jeg ut , gud hvor jeg håper en frisørtime går knirkefritt , for hvis dette fortsetter så ender jeg vel opp like skallet som gubben. Nei nå skal jeg slukke alle mine skuffelser i godteskåla , og håpe på at morgendagen blir bedre…
God helg…