Rett før påske bestemte en liten gutt seg, nå var det på tide og bli stor gutt. Endelig fikk mamma og pappa viljen sin, og det helt uten kamp. Det var en stor dag første gangen en liten gutt våknet opp uten smokk i munnen, jeg kunne nesten ikke tro det var sant. Av alle mine barn så har Isak vært den som har vært mest avhengig, jeg så med skrekk og gru på den dagen vi måtte avvenne en liten gutt.
Men det slapp vi, den største kampen til nå ble vi spart for. Tenk at han klarte det helt på egenhånd, viljestyrke har han ihvertfall fått. Han måtte bare få litt tid til å tenke seg om, litt bearbeiding med jevne mellomrom gjorde susen. Jeg har aldri likt å tvinge barna, nei da er det bedre å gi de rom og tid til å finne ut av tingene selv, noe som har fungert veldig godt her i huset.
Planen har vært klar lenge, når den dagen kom skulle postmannen få smokkene. Ja for det finnes en konge, en konge over alle hav, og dit er nå postmannen på vei. Så idag måtte vi ordne brev og bilder, vi måtte jo gjøre dette på riktig måte. Det ble en høytidlig stund, og hele seremonien ble avsluttet med at en liten gutt dro på postkontoret i fullt Kaptein Sabeltann utstyr.
Tror nok de dro på smilebåndet på butikken når en liten pirat kom inn døren, det er ikke akkurat hverdagskost. Jeg hørte rykter om at postmannen skalv i buksene når han fikk høre hvor han skulle, men en liten pirat fikk overtalt han til slutt. Så nå er smokkene sendt avgårde, og en liten gutt håper veldig at han får svar.
En belønning var på sin plass idag, og da ble valget en drage. Idag var også været bedre, det var bare en kald nordavind som la en demper på det hele. Men jeg valgte å trosse vinden, jeg trengte en luftetur. Dragen ble plukket frem, men når en liten gutt ikke fikk det helt til så var det ikke gøy lenger. Derfor måtte gubben til pers, snakk om å få trim. Han og bikkja løp opp og ned veien her, og tunga hang ut på dem begge.
Hvor er fotografen når jeg trenger hun? Det hadde vært noe å fått på film det. For første gang i år fikk jeg brukt broen som naboen har lagd til meg, igjen kunne jeg kjøre over elva og bort på enga. Men det er med hjertet i halsen hver gang gubben tar over styringa på rullestolen, det er et under at jeg overlever.
Men det var godt å få seg en tur ut, og høydepunktet var når foreldrene mine kom innom en tur. I dag turte de å våge seg inn, enda en fordel med å ha to stuer. Det ble med en time ute, den kalde vinden gikk gjennom marg og bein. Men det er meldt bra vær fremover, så nå satser vi på at våren kommer….
