En våt fornøyelse…

I går falt alle brikkene på plass, og det hadde jeg ikke trodd når jeg sto opp.
Jeg hadde nemlig et svært hardt program denne søndagen, det er ikke bare enkelt å rive seg bort fra TVen når det er både Formel 1 og landskamp. Egentlig burde jeg bare holdt meg hjemme denne søndagen, men vi hadde laget en avtale med mine foreldre om å spise middag ute.

Men gårsdagen startet med Formel 1 løp, jeg rakk å få med meg hele løpet før vi måtte kle på oss og gå.
Det var ikke akkurat mye fristende å gå ut, for ute var det rene høststemningen. Det bøttet ned ute, når regndråpene er like store som kattunger så vet man at man bor i Bergen.
Men vi holder alltid en avtale, så her var det bare å komme seg ut.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Som vanlig var gubben litt treg å få igang, og da gikk det veldig fort i svingene når han først innså at vi var sent ute. Jeg har egentlig aldri forstått meg på den gubben min, for hver gang gubben er sein så er det jeg som får skylden. Så dersom gubben skulle finne på å si at kjerringa var treig å få med seg så er sannheten egentlig en helt annen.

Værgudene var desidert ikke på min side i går, og det var tydeligvis ikke restauranten vi opprinnelig skulle på heller. Vi hadde nemlig avtalt at vi skulle møtes på Venetzia pizzaria, en pizzarestaurant jeg har vært på mange ganger før. Denne restauranten ligger på et kjøpesenter, og siden det var søndag så var det bare restauranten og en matvare butikk som var åpen. Dette skulle vise seg å by på problemer, jeg innså i bilen at jeg aldri hadde vært på denne restauranten på en søndag før. Men jeg tenkte også at jeg kom meg inn, restauranten lå tross alt på et kjøpesenter!

Selvfølgelig begynte det å bøtte ned ute når vi kom frem, mine foreldre hadde kommet oss i forkjøpet og satt inne på restauranten og ventet. Så i det jeg kom ut av bilen satte jeg rullestolen i gir og freste avgårde, bak meg kom en liten gutt løpende. Det siste jeg ville var å bli våt, men siden gubben hadde det så travelt med å komme seg avgårde så ble regntrekket helt glemt. Våt som en druknet katt kom jeg opp til inngangen, og det var da jeg innså at restauranten ikke var rullestolvennlig.

For det var kun en inngang og med den var det en altfor høy dørterskel. Siden kjøpesenteret var stengt så var alle andre innganger stengt, og personalet var det heller ikke mye hjelp i. Jeg stilte meg under tak ute mens gubben og en liten gutt gikk inn for å forhøre seg, og det var da det ble et fullt liv.
I går fikk jeg se en ny side ved en liten gutt, en overbeskyttende side. For når han skjønte at jeg ikke kom meg inn så ropte han utover hele restauranten, “mamma kommer seg ikke inn, her skal vi aldri gå mer”!! 

Slukøret og dryppende våt gikk vi derifra, Egon ble neste stopp.
Der visste jeg i det minste at jeg kom inn, de har til og med heis opp til etasjene over. Men det ble en fuktig middag, for på dette tidspunktet var jeg helt gjennomvåt.
Så når maten var ferdig spist klarte jeg ikke mer. Men jeg har regnet å takke for at jeg rakk fotball kampen, aldri så galt at det ikke er godt for noe. Men det blir lenge til jeg jeg går ut for å spise i regnvær igjen, og Venetzia er utelukket for all tid…