En “varm” tirsdag

Jeg gikk til sengs med et smil rundt munnen igår , lykkelig sovnet jeg rimelig raskt. Jeg tror ikke smilemusklene har hvilt i natt , for jeg våknet med det samme smilet rundt munnen idag. Tenk hvor heldig jeg egentlig er , privilegert som får være den første til å motta en ny medisin. Uavhengig om jeg får placebo eller ekte vare så føler jeg meg heldig , og den følelsen er ikke noe jeg er vant med. For ordet heldig er ikke noe jeg forbinder med mitt liv , jeg er mer vant med å trekke det korteste strået.

For fem år siden begynte en reise , jeg fikk et nytt liv med store begrensninger. Aldri hadde jeg trodd på den tiden at jeg skulle sitte her jeg gjør idag , fem år etter med et lite håp. Disse fem årene har gitt meg litt av en reise , en reise på både godt og vondt. For med denne sykdommen blir det gode i livet trippelt så godt , og det vonde blir umenneskelig vondt. Men selv om det vonde er så vondt at jeg noen ganger bare vil dø , så er det de gode øyeblikkene som forhindrer meg fra å gi opp. Og i går ble det et godt øyeblikk , et øyeblikk vi tar med oss videre.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Idag sto jeg opp til et realt høstvær , det både regnet og blåste ute. Men det spilte ingen rolle idag , for takket være dere har jeg igjen fått en varme så stor. Så mange fine kommentarer og meldinger , dere gjør meg virkelig rørt. Dere gjør meg ydmyk , den nestekjærligheten dere viser er helt enorm. Samtidig må jeg innrømme at jeg sliter litt meg dårlig samvittighet , samvittigheten gnager overfor alle de andre ALS syke som ikke får det jeg får. Jeg skulle ønske at dette forsøket inkluderte alle , at vi alle kunne sitte med den samme følelsen som jeg nå har.

Vi måtte selvfølgelig finne på noe fint idag , så en god middag ble planlagt. Tikka Masala ble derfor laget idag , en kylling gryte som barna elsker. Nyhetssendingen fra igår måtte vi også se om igjen idag , en liten gutt var nemlig lagt seg i går når nyhetene ble sendt. Det er så kjekt å se hvor glad han blir , det er ikke alle fem åringer som får se seg selv på Tv. Et stort øyeblikk for en liten gutt , ja et stort øyeblikk for oss alle.

Idag fikk jeg også tak i den siste puslebiten til en nyoppryddet yttergang , jeg saumfarte nettet i hele går. Hvem skulle trodd at speil kunne være så dyre? Ikke jeg ihvertfall. Jeg hadde nemlig en vegg igjen i yttergangen som var tom , og siden gangen er så liten så tenkte jeg at et stort speil kunne vært fint å ha. Men jeg tar ikke til takke med hva som helst , et speil med sølvramme var det jeg ville ha. Men de speilene jeg fant som jeg likte på nettet var jo rådyre , ikke pokker om jeg skulle betale to tusen for et speil!

Jeg var nesten i ferd med å gi opp når en tanke slo meg , det var et sted jeg ikke hadde prøvd. På Finn.no begynte jeg en skattejakt , og det gikk ikke lang tid før jeg fant et egnet speil. Derfor ble assistenten sendt ut for å hente det , og for bare 250 kroner er nå yttergangen komplett. Et nydelig speil ligger nå og venter på å bli hengt opp , og gjett om mor er fornøyd. Nå gjenstår bare resten av huset , jeg har nemlig mye jeg vil ha gjort. Men det får vente til i morgen , en ny dag med nye muligheter. For nå har kvelden igjen meldt sin ankomst , nok en god dag nærmer seg slutten…