Duftene slår i mot meg , dufter som har fulgt meg helt fra barndommen.
Dufter som tar meg tilbake , tilbake til en trygg og ubekymret tid.
En tid hvor alt var mulig , en tid der magien fortsatt levde.
Tilbake til en tid der drømmene var store , tilbake til en tid der bekymringer ikke eksisterte.
Et bekymringsfritt liv eksisterer ikke lenger , de magiske drømmene har forsvunnet for godt.
Men under en høytid kommer alt tilbake , duftene og smakene vekker alt til liv.
De samme kakene , den samme maten.
Den første biten sprer seg rundt i kroppen med en varme så stor.
I ett lite øyeblikk er jeg tilbake , tilbake til en tid der sorg enda ikke var oppdaget.
Tilbake til en tid med sitrende glede , en gryende barneglede fyller mitt sinn.
Jeg lukker øynene , lar smakene og duftene fylle hele meg.
Med ett ser jeg henne fremfor meg , en liten jente i to rosa sko.
Men smaken varer ikke evig , og brått er den over like fort som den kom.
Minnet jeg så klart kunne se fremfor meg forsvinner inn i tåken , virkeligheten er tilbake.
En liten gutt drar meg lett i armen , to lysende øyne smiler imot meg.
Han sitter på den barnegleden jeg engang hadde , de store drømmene finnes enda hos han.
Det er når jeg ser inn i ett par små øyne at jeg skulle ønske , ønske at tiden kunne stoppes.
For akkurat nå finnes det ingen bekymringer hos en liten gutt , sorg har enda ikke tatt over et lite hjerte.
Men en dag vil virkeligheten også innhente han , en dag blir det han som sitter og minnes.
En dag er det mine barn som sitter der jeg er nå , og da håper jeg at en høytid vekker minner av meg…
Jeg er ganske sikker på at barna dine og resten av familien alltid vil minnes deg, spesielt ved jul og slike høytider. Her i familien er det ikke en julemiddag uten at vi nevner en av de som ikke sitter rundt bordet lenger og påpeker hva vedkommende ville ha sagt.
Du vil nok alltid være med dine på slike dager, slik jeg håper at også jeg har satt spor hos mine.