I dag hadde jeg bare lyst til å rømme når jeg sto opp, skodden lå tung over hustaket.
Og når jeg gløttet ut av vinduet følte jeg det, det tunge skydekket hadde lagt seg over meg også.
Regndråpene pisket mot ruten, og en liten stue føltes med ett bilde fremmed og kald ut.
Jeg følte meg plutselig som en fremmed i eget hus, som et feilplassert møbel som bare var i veien.
Det var da jeg hørte de, mine indre demoner hadde kommet tilbake.
Stemmene ble overdøvende, så overdøvende at jeg kjente hvordan brystet snørte seg sammen.
Jeg følte meg brått helt tom der jeg satt, som om jeg var nummen.
Sliten lukket jeg øynene, og i et lite øyeblikk ønsket jeg meg bare langt bort.
Noen dager er så tunge at jeg ikke vil stå opp, det koster så mye krefter bare å komme seg opp av senga.
En slik dag har jeg hatt i dag, jeg følte meg like grå som uværsskyene på himmelen.
Jeg hater slike dager, mest av alt hater jeg hvordan de får meg til å føle meg. Jeg føler meg så ussel og egoistisk, det er på slike dager jeg kjenner på den dårlige samvittigheten som mest.
For jeg vet hvor heldig jeg er oppi det hele, jeg kan bo hjemme sammen med mine kjære til tross for store utfordringer. Jeg kan sette meg i rullestolen og kjøre hvor jeg vil, uten å tenke på å ta med meg hjelpemidler.
Hver dag mottar jeg en kjærlighet så stor, jeg vet at jeg har så mye å være takknemlig for.
Så når de tunge tankene melder seg kjenner jeg at klumpen i magen vokser, jeg føler jeg kaster bort dyrebar tid.
Men noen ganger må jeg bare gi slipp, jeg må tillate meg å kjenne på de vonde følelsene også.
Livet mitt tok en usving når jeg minst ventet det, og enda lurer jeg på hvor det gikk galt.
Men etter syv år har jeg lært noe viktig, og det er at bak skyene er himmelen alltid blå.
I morgen er en ny dag, og jeg vet at gledene ved livet før eller siden vil finne meg igjen…
Tror det er viktig også å la de vonde følelsene få plass, rett og slett som en nødvendighet for å skape rom for de gode. Gode tanker og klem til deg 🤗❤️
Tusen takk kjære deg 💕
Bak skyene er himmelen alltid blå, Vivian. Man må ha noen slike grå dager innimellom. Det er en tøff skjebne du har fått. Det er klart du har lov til å føle på de triste og mørke tankene uten å føle deg egoistisk.
Det betyr jo ikke at du ikke setter pris på å være hos dine kjære og ha den grad av frihet du har. Detviser vel heller hvor glad du er i dem, hvor mye de betyr for deg og hvor gjerne du ville være en av dem – for bestandig. God klem til deg. Du vet, livet er ikke for amatører.
Tusen takk for gode ord Brit 💖
Jeg er så enig med alle her; det er viktig å kjenne på fortvilelsen, avmakten og ikke holde noe tilbake. I dag leste jeg om betydningen av å åpne hjertet, men samtidig kan kroppen være i en helt annen modus så da får en lytte til signalene den gir.
Det viktigste er å ha trøst og omsorg rundt seg, og føle seg holdt. Samtidig tro at en er holdt når en er på bunnen.
Amerikaneren John Wimber skrev i boka ” Helbredelse ved kraft” : “Gud hvisker til oss gjennom våre gleder, han taler til oss gjennom vår sorg og han roper til oss gjennom vår smerte.”
❤😢
Tusen takk Heidi, det var godt å lese dine ord 💖
Husk at noen datoer er ekstra tunge som du sier, og i kroppen bor disse leie følelsene. Ikke unormalt at du føler deg nede flere dager etterpå, så ta det som et tegn på at det skal være sånn. Du får det bedre når de vanskelige følelsene får lagt seg litt <3
Du har nok rett i det, hvert år på denne tiden må jeg omfavne disse følelsene 💕
Kjære dæ! Veldig enig med flere som skriver her. Ja, de tunge og vanskelige følelsene må få komme ut de også. Er jo utmattendene å ha de i sæ også. Utløp for dem e godt for den mentale helsa trur æ. Du har en unik evne Vivian til å formidle det du bærer på , og dette kjenner mange på. Du berører så mange med ordan dine, og for veldig mange e ordan dine en stor stor trøst❤️Du e virkelig en berikelse❤️