En liten tulle med rødlig hår
En vinterdag ble født
Med blå øyne hun får
Solskinn på sitt hår så rødt
Ubekymret og fri
Vokste hun opp
Lykkelig på sin sti
Gjorde hun sine hopp
På barneføtter små
Med både far og mor
Ser en dame tilbake på
En kjærlighet så stor
For en liten jente
Er nå blitt stor
Lengter tilbake til det kjente
Til en trygghet så god
En liten jente så ble
17 år og nybakt mor
En prins hun kunne se
Med en omtanke så god
En ung mor hun var
Men med hjertet i sorg
For veslegutten ble uten en far
En mur ble til, rundt hennes borg
I en alder så ung
Ble døden en kamp
Selve byrden ble tung
Hjertet hennes sank
For med barn nr to
Skjedde det på ny
Enda en far ble borte
Hun måtte søke ly
Men hun lot seg ikke knekke
For viljen var stor
Aldri gav hun opp
For hun måtte være mor
Nå er jenta voksen
Fire barn hun har
Minnene er mange
På det livet som var
Men igjen banker det på
Det er døden som vil inn
Men kjærligheten lever
I hjertet og i sinn
For kampen er ikke over
Det er hennes tur nå
Men når barna sover
Kjemper hun på
For med en glede så stor
Ser hun på sine små
Med en omtanke så god
Passer hun på, selv nå…
