Jeg tar meg i å humre og le for meg selv når jeg sitter og planlegger begravelsen min. For fantasi har jeg i bøtter og spann. Dere aner ikke hvor mye jeg har lyst til å finne på noe tull, noe som alle sent vil glemme, noe som slettes ikke hører hjemme i en begravelse. Herlighet hvor jeg har drømt i natt. Jeg drømte at jeg var vitne til min egen begravelse, men istedenfor å gråte av mine kjære, så for jeg rundt og fant på sprell i kirka.
Stakkars presten, han viste ikke sine arme råd. For når brannalarmen gikk, og vannet begynte å fosse ned over hele menigheten, ja da tror jeg han fikk nok. Du skjønner , det var det drømmen sluttet med, det var et par hendelser før det for å si det sånn. Jeg har hatt en travel natt, jeg har ringt med kirkeklokkene på upassende tidspunkt, lysene i kirka skrudde jeg av og på, jeg har spilt “Footloose” på orgelet, og sprutet vann i døpefonten.
Med andre ord, jeg ble vitne til en begravelse jeg ikke har vært med på før. Jeg får bare håpe, for mine kjære, at jeg ikke går igjen, for jeg hadde ihvertfall ikke nølt med å utløse brannalarmen😂Det hadde vært fint da, om det hadde vært mulig, en mulighet for meg å vise at jeg hadde det bra, men min mann er ikke enig, jeg tror han er redd for å bli hjemsøkt, og i følge han ville jeg vel ha tatt igjen for alt. Selvfølgelig ville jeg det, da skulle han jammen meg fått gjennomgå 😁
Humor er så utrolig viktig når man er syk, uten det hadde jeg ikke overlevd. Så når min datter sier hun skal spille Liverpool sangen i begravelsen min, til tross for at jeg er United fan, og jeg da svarer “over mitt døde lik”, ja da gapskratter vi begge to. Dette er blitt viktig for oss, alvor har vi nok av, så vi velger å spøke om det. Vi spøker om døden og om min “hjelpeløshet”, for da blir ikke fremtiden så skremmende.
Mine barn er blitt rene eksperter på galgenhumor, spesielt min datter. Hun bruker min sykdom for alt den er verdt, bruker den til å skape litt latter i hverdagen. “Ta imot da mamma”, sier hun, før ballen kommer flygende i luften og lander perfekt på fanget mitt. Isak tar selvfølgelig etter, men med han er det en risikosport, jeg vet aldri hvor ballen lander, så jeg lukker øynene og håper på det beste 🙄🤣
Så sånn går nå dagene her i huset, jeg får gjennomgå til de grader, men jeg elsker det! For uten humor blir dagene fryktelig lange, uten humor hadde denne sykdommen vært enda mer uholdbar. Vi velger å gjøre sorg om til latter, vi velger å skape vår egen glede. Så dersom brannalarmen går i min begravelse, ja da vet du hvem det er, dere er herved advart 🙃
Rettigheter:tegninger.no
