Ja bildet under viser hvordan en helt vanlig lørdag utspiller seg hos oss. Det komplette kaos! Ingen vits i å komme på besøk her, vi har nemlig ingen sitteplasser igjen, ikke vet jeg hva han bygger på, men noe stort er det ihvertfall.
Gubben er hos naboen og graver, og i mangel på assistenter så må min datter være barnevakt. Plutselig ringte telefonen, det var bestemoren til min nest eldste sønn. Hun ville komme på besøk. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, jeg så rundt meg og lurte på hvor jeg skulle plassere henne, noe rydding ble ikke aktuelt ifølge en liten gutt.
Men det er nå alltid koselig med besøk, litt rot får de bare tåle. Heldigvis kom min mann hjem før de kom og fikk ryddet på plass sitteplassene igjen i det minste, men ikke uten at det ble ville protester fra en liten tass. ” Neeeei, ikke rør! Det er jo skuta mi” ropte han dypt fortvilet, ingen sympati for at gjestene måtte stå. Han mente bestemt at skulle de sitte så måtte da gulvet være en egnet plass.
Men etter litt forhandlinger så løste det seg. Det er rart hvordan lørdagsgodteri kan løse de fleste problemer, det var ihvertfall en part som var fornøyd med forhandlingene. Min mann derimot var ikke like fornøyd 🤣Det er ingen tvil om hvem som er sjefen i dette huset, ja ihvertfall på noen områder.
Magen er dessverre ikke helt god enda, men matlysten er i det minste bedre. Jeg håper virkelig dette går over snart, for nå begynner jeg å bli alvorlig lei. Kroppen var helt ferdig i går når jeg gikk og la meg, det er tydelig at jeg trenger å fylle på energilageret. Men alt jeg kan gjøre er å håpe på at det regulerer seg snart, ikke minst for min mann sin del. Aldri mer skal jeg prøve nye smertelindring, da lever jeg heller med smertene.
Idag har jeg bestilt hjemmelaget pizza av min mann. Spørsmålet er om jeg får mat i det hele tatt, kanskje jeg må spise på toalettet 😂Det var ihvertfall løsningen til min mann, en glimrende løsning ifølge han selv, undertegnede er ikke like enig 😅
Med andre ord, en heeeelt vanlig lørdag her i huset. Like kaotisk og fullt av uforutsette hendelser som alltid. Det er i det minste ikke et kjedelig øyeblikk, det er det ikke tid til rett og slett.
Jeg har et håp om at søndagen blir bedre, kanskje jeg til og med kan komme meg ut litt. For nå har jeg ikke vært ute av døren siden jeg var i barnehagen, jeg trenger å se noe annet enn disse fire veggene snart. Men når formen svikter så er det ingenting å gjøre med det, jeg er bare glad det ikke er verre enn det er.
Så nå skal jeg prøve meg på et pizza stykke, og be til høyere makter om at det holder seg innabords. Nyt kvelden videre godtfolk, for det skal nemlig jeg prøve å gjøre…
