Jeg er en kvinne på 39 år som har mange roller å fylle. Først og fremst er jeg mor. En mor til fire fantastiske og vidt forskjellige barn. Men jeg er også en kone, datter, søster, tante og venninne, roller som jeg streber hver dag med å fylle.
En vinterdag i 1979 ble jeg født. To brødre hadde allerede kommet meg i forkjøpet noen år tidligere. Jeg var en “attpåklatt”, en etterlengtet jente så dagens lys på fødestuen i Florø den 16 november. To stolte foreldre ventet min ankomst, og to sterke storebrødre holdt meg trygg i deres favn.
På en utsiktstopp i Førde tilbrakte jeg mine første leveår, og når jeg fylte 5 år ble en lillebror født. Familien var fullkommen, livet kunne begynne.
Nå sitter jeg her snart 40 år etter og lurer på hvor tiden er blitt av. En tid jeg minnes med både glede og sorg. Nå er jeg voksen med mange roller og fylle, men jeg hadde aldri trodd at livet skulle bli slik det er idag.
For alle rollene jeg fyller idag har jeg alltid sett for meg, jeg skulle ha både barn og ektemann. Begge deler fikk jeg oppfylt, og det er jeg evig takknemlig for. Men livet hadde andre planer på lur, min skjebne ble forseilet av tre små bokstaver.
Ennå kan jeg se “henne” fremfor meg, en ung jente med håp og drømmer om en fremtid så god. Jeg ser hvor stolt hun er når hun i en alder på 17 år får sitt første barn. Jeg ser hvor sterk hun er allerede da.
Fire barn har det blitt, fire barn som minner meg om livet som engang har vært. Men når fjerdemann kom ble tiden plutselig veldig dyrebar, tid jeg alltid har tatt for gitt. For tid var noe jeg trodde jeg hadde, ennå var jeg ung. Men livet ville det annerledes, tiden var i ferd med å renne ut.
Plutselig ble mine roller vanskeligere å fylle , jeg måtte lære meg nye måter å fylle de på. Jeg er fremdeles en mamma, men en annerledes mamma. Jeg er fremdeles en kone, bare en litt annerledes en. Jeg har måtte lært meg å gi slipp, og det er en fryktelig vanskelig ting og lære seg. Plutselig måtte jeg gi fra meg kontrollen, det ble opp til andre hvordan hverdagen skulle bli.
Jeg fikk ikke noe annet valg, jeg måtte finne meg andre måter å leve siste tiden min på. Nå sitter jeg her og velger mitt fokus hver dag. Jeg velger å fokusere på det jeg enda klarer selv hvor lite det kan være.
Men for meg blir de små tingene veldig store, jeg har fått oppleve hvor lite som skal til før man føler takknemlighet. Som feks da jeg klarte å komme meg på FN dagen i barnehagen på tross av at jeg lå rett ut dagen før. Som mor betyr det alt, og først og fremst er jeg nemlig det, jeg er en mamma, bare en litt annerledes en…
Jeg ser en flott mamma ,en mamma som bryr seg,en mamma som gjør alt for barna sine😘 Du er et godt forbilde for barna dine og det er noe av det viktigste en kan være. Gi aldri opp😘Ønsker deg en flott søndag ❤️
Tusen takk Astrid 💜Tusen takk for fine ord 🧡
Hei. Kom over bloggen din tilfeldig å må nå innom titt og ofte. Så flink du er å sette ord på ting å for en viktig stemme du har! Du minner oss på at vi aldri kan vite når livet tar en sving og at det er viktig å ta vare på øyeblikkene. Håper søndagen din blir fin! Å at det kan komme noen gode svinger for deg fremover!
Tusen takk Margrethe 💜En god søndag til deg og 💜