En god helg…

Det var så deilig på fredagskveld, for normalt sett sovner gubben på sofaen før klokken er blitt 23.00. Vi er litt forskjellige der, mens jeg elsker å sitte lenge oppe vil gubben komme seg i seng fortest mulig.
Akkurat det har skapt noen diskusjoner opp igjennom årene, ja selv når jeg var frisk nektet gubben å legge seg før jeg var klar. Men på fredag overrasket gubben meg, han skulle sitte oppe til jeg ba om nåde.

Det beste er at vi har funnet en serie som vi begge liker, og da endte vi opp med å sitte opp til langt på natt. Den roen jeg får på kvelden er vel det jeg liker best, det var en grunn til at jeg likte å jobbe nattevakt en gang i tiden.
Dessuten sovner jeg bedre jo lenger jeg sitter oppe, faktisk føler jeg meg mer opplagt dagen etterpå nettopp fordi jeg får flere timer med sammenhengende søvn.

Akkurat det kom godt med i går, for vi var jo invitert bort på middag.
Raspeballer er og blir min favoritt rett, spesielt når min mor lager de.
Rett før vi skulle gå overrasket gubben igjen, han fant plutselig ut at gulvene trengte en vask. Så den som heiv seg rundt med bøtta og vaskekosten var finnmarkingen, det var like før jeg svimte av der jeg satt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå har jeg ikke vært ute på to uker, både kulde, dårlig form og høye smittetall har medført til at huset hadde blitt mitt fengsel. Men i går skulle jeg endelig trille ut i snøen, og det gledet jeg meg til. Er det en ting jeg sovner så er det lyden av knitrende snø under skoene mine, men nå får jeg nøye meg med knitringen under hjulene på rullestolen. Det blir liksom ikke helt det samme.

Men at det var deilig og komme seg ut var det ingen tvil om, spesielt når jeg visste hva som ventet meg. Vi kom til duk og dekket bord, duften av raspeballer kom mot meg allerede før jeg var kommet inn.
Det er alltid så hyggelig å kunne samles rundt bordet, hverdagene er så travle at det nesten blir umulig å samle alle samtidig. Min sønn som bor borte for å gå på skole var også kommet hjem, så nå var vi fulltallige.

Raspeballene kom på bordet til alle sin store glede, og like etterpå kom det et fat på bordet som fikk alle til å juble. Et stort fat med PINNEKJØTT!! Det kunne ikke bli bedre enn det!!! Den første biten fikk meg til å lukke øynene, den deilige smaken ga meg en takknemlighet så stor. Der og da takket jeg høyere makter for at jeg fremdeles klarer å spise på normal måte, tenk at seks år hadde gått og nå satt jeg her rundt bordet med familien og spiste sammen med dem.

Ja jeg spiste over evne, fatet var skrapt for mat når jeg var ferdig. Jeg tror vi alle spiste litt for mye, gubben spesielt. For når han så pinnekjøttfatet gikk øynene trill rundt, og det endte med at han sovnet i hvilestolen hos mine foreldre.
Nå sitter vi her godt fornøyd med helgen, og ute er det et nydelig vær.
Så idag tror jeg at jeg skal kle godt på meg og komme meg ut, vi har nemlig noen lys vi må henge opp…