Noen ganger må man bare begynne…

Categories Blogg

Jeg har nok nedprioritert bloggen litt i det siste, og det er det en grunn til.
For jeg har hatt en drøm siden jeg fikk denne sykdommen, et ønske som jeg egentlig har sett på som en umulig oppgave.
Det hele begynte når jeg bestemte meg for å samle blogginnleggene i en bokserie, to år av livet vårt har nå blitt til fire bøker. Jeg fant nemlig en nettside der jeg kunne lage mine egne bøker, det eneste jeg betaler for er frakt og trykkeriet.

Jeg har holdt på i to år nå, det hele ble litt av en prosess for meg som kun har to øyne jeg kan bruke. Jeg har vært irritert og frustrert opp til flere ganger, tanken om å gi opp har kommet mang en gang gjennom denne prosessen.
For redigeringsprogrammet var ikke like enkelt å forstå seg på i begynnelsen, og når jeg først løste gåten så måtte jeg gå tilbake og rette på hele den første boken.
Men jeg kom i mål til slutt, nå må jeg bare bestille de etterhvert.

Likevel følte jeg at noe manglet, for to år er bare en brøkdel av livet mitt.
Jeg har lenge tenkt på å få ned hele livshistorien min, det er nok å ta av for å si det sånn. Men etter det prosjektet med bloggbøkene så jeg mørkt på det, tanken på å skrive en hel bok om livet mitt kun ved bruk av øynene skremte meg.

Det krever nemlig en del, og selv om jeg nå skriver relativt raskt så tar det tid.
Drømmen jeg hadde så relativ mørk ut, dessuten var det skummelt å begynne på en bok jeg ikke visste om jeg noen gang ble ferdig med.
Men i løpet av disse årene så har jeg fått det samme spørsmålet fra mange av dere, kan du ikke lage en bok? Derfor begynte jeg i det små for noen måneder siden, og jaggu har jeg nå kommet frem til år 2015.

Målet er å bli ferdig til våren, ja om jeg blir ferdig i det hele tatt. Det dukker nemlig opp nye minner underveis, egentlig er det ganske så kjekt å se så langt tilbake i tid.
Det har blitt både tårer og latter underveis, på en måte har dette bokprosjektet vært en renselse. Livet mitt har virkelig vært en berg og dalbane, en karuselltur jeg enda klamrer meg fast til…

24 kommentarer

24 thoughts on “Noen ganger må man bare begynne…

  1. Wow, så spennende med bokprosjektet ditt! Når jeg ser hvor godt du skriver, skjønner jeg at dette kommer til å bli ei populær bok!

    Da jeg jobbet som sykehuslærer, anbefalte jeg en av mine elever å skrive dagbok om livet sitt som kreftsyk. Det ble etter hvert en blogg ut av det, og deretter ei bok, som ble utgitt. 🙂

  2. Dette applauderer jeg – heier på deg – og håper jeg får lest boka! Den blir verdifull! Ha en god dag ❤

  3. Kjære deg, du er en fantastisk og ressurssterk kvinne. Du er syk med ALS, og du beskriver ditt liv på godt og vondt. Alt gjør dype inntrykk Din fantastiske formidlingsevne muliggjør et bokprosjekt, og jeg er overbevist om at forlag vil stå i kø for å trykke den/de.
    Vakre du, du brenner livsglede og viljestyrke som vi bare kan lære av. Kjærligheten du gir til dine kjære, og hvordan du hegner om din familie på den aller beste måte, små og store.
    Du er en kjemper, men det er så utrolig trist at du må bruke krefter og tid på en kommune i vranglås. Gi de inn med dine velplasserte ord, la de få det! De vil få passene sine påskrevet for fremtiden, skam for det som er lovfestede rettigheter. Du tråkker opp veien ingen egentlig skal måtte kjempe seg gjennom. Noen burde bli avskjediget for grov uforstand i sin offentlige tjeneste i kommunen.

    Vet du hvor nydelig du er? Du ER skjønn. Du er en flott kvinne, utenpå og inni!💖

    1. Åååå kjære Synne, nå ble jeg så rørt her jeg sitter 💖 Tusen takk for så mange rørende og fine ordord, du aner ikke hvor mye det betyr for meg 💜

  4. Så spennende Vivian, den gleder jeg meg til å lese. Jeg tenker også på hva du har utrettet og hvor dype spor du har satt rundt deg, å det med kun to øyne. Humoren, varmen, optimismen og omtenksomheten du strør om deg med,helt utrolig. Der er der mange av oss som har noe å lære…❤

  5. Har sagt det og sier det nå
    Du har en HELT fantastisk måte og skrive..på…. veldig levende både om triste ting😥😥 morsomme ting.😁😁
    Trodde gjerne du var journalist.
    Men helt klart du er en god FORFATTER.Lykke til med bøkene….😍😍

  6. Så utrolig flink du er!
    Det er så godt gjort å klare det du gjør, med alt du har å styre med, og situasjonen du er i.
    Virkelig beundringsverdig!
    Flott at du skriver bok.
    Jeg skulle gjerne visst hvor du har lagd bøkene fra bloggen din. Kanskje du kan sende meg info på melding til meg?
    Litt tungvint slik jeg prøver å gjøre det selv tror jeg.
    Lykke til med bokprosjektet! 😀❤

    1. Tusen takk Heidi, jeg har alltid hatt en drøm om å skrive bok. Jeg brukte Solentro når jeg lagde bloggbøkene mine, og når jeg løste koden på redigeringsprogrammet så gikk det som en lek😊Legger ved linken så du kan ta en titt, lykke til 💜
      https://www.solentro.no/

      1. Tusen takk. Da skal jeg inn og kikke 🙂 Ønsker deg en fin dag, og god adventstid. Klem <3

  7. Ja, endelig! Jeg gleder meg vilt til boka/bøkene kommer ut. Jeg heier så på deg, Vivian.<3 Du skriver så fantastisk fint om både de lyse og mørke dagene som ALS syk. Så får jeg ønsket mitt oppfylt da…..at du skriver din historie å gir det ut. Tusen takk! <3<3

  8. Så fantastisk, har sagt det fleire ganger at du har en unik formidlingsevne🥰
    Gleder meg stort til boka er ferdig💞Lykke til med skrivinga

  9. Jøsses! Way to go, Vivian!!
    Både gleder og gruer meg til å lese den, i det jeg vet den blir fantastisk, samtidig som jeg vet det blir en masse grining under veis..
    Mitt første bekjentskap med ALS var igjennom Ulla-Carin Lindquists bok, Ro utan åror. -Og da skulle du virkelig ha sett meg *hehe*

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *