I går kom den igjen, den følelsen som griper tak rundt hjertet mitt som en kald klo. En følelse som får alle gamle sår til å åpne seg på ny, tynne skjøre skorper blir brått revet bort. Jeg kunne føle hvordan små sår begynte å dryppe inni meg, fortidens sår hadde åpnet seg igjen.
Et lite glimt av mitt eget speilbilde var alt som skulle til, jeg kjente hvordan blanke dråper begynte å samle seg opp.
En liten blank dråpe for fortidens mange sår, en blank dråpe for en fremtid jeg aldri skulle få oppleve. Jeg så henne i speilet, to fremmede øyne stirret tilbake på meg.
Våre blikk traff hverandre, og et gufs av frysninger for igjennom kroppen min. For selv om to øyne føltes fremmed ut så visste jeg det, jeg visste godt hva hun bar på. Bak et skrøpelig skall levde det et ørlite håp, et håp hun aldri turte innrømme for seg selv fantes.
Et lite håp om å få livet sitt tilbake, en liten drøm som våkner til liv hver natt.
En drøm om å få friheten tilbake, sin egen selvstendighet.
Kunne være fri til å gjøre det en selv vil, stå på egne bein og leve livet fritt. Men speilbildet mitt talte sitt eget språk, og innerst inne visste jeg at drømmen for alltid bare ville forbli en drøm.
Der satt jeg og så på meg selv i et lite speil, igjen ble jeg påminnet om hvilken retning det går. Et lite speilbilde fortalte en historie som jeg aller helst vil glemme, en historie om at slutten nærmer seg.
En dag skal håpet begraves, og det er ingenting jeg kan gjøre med det.
En tynn spinkel kropp ble beviset, to små øyne skal en dag lukkes for godt…
Livet er og blir urettferdig når man blir styrt av kroppen og ikke det hode ønsker eller vil.Sender mange varme klemmer til deg og dine❤
Mange varme klemmer tilbake June 💜
Ord blir fattige her. Så ufattelig urettferdig livet er. Noen går gjennom det med bare små skraper mens andre får alt. Jeg kan ikke forestille meg hvordan du må ha det men bare sende deg varme tanker 💞💖
Ja tenk hvor forskjellige liv vi lever, jeg håper jeg har fått min dose i dette livet slik at mitt neste eventuelle liv blir en dans på roser 💓
Masse varme klemmer til deg Vivian ❤
Dine sterke ord minner om at vi alle må verdsette den tiden vi har, for ingen av oss kjenner tiden.. ❤
Tusen takk gode deg, mange varme klemmer tilbake 💜
Ord blir fattig, og livet er bare så ufattelig urettferdig. Du får meg alltid mine tårer til å trille. Jaggu så sitter jeg i skrivende stund å gråter til enda et innlegg. Skulle ønske jeg kunne bare gitt deg en stor bamseklem. Men jeg sender deg masse varme og kjærlighet gjennom denne kommentaren ❤️ ikke glem at du er elsket av oss mange der ute og rundt deg.
Så mange vakre ord, tusen takk , de ordene trengte jeg idag 💖
❤
💜
Varm styrkeklem til deg❤️
Stor klem tilbake Reidun 💓
Hold fast på drømmen din og håpet kjære , godeste Vivian. Den som gir oss løfte om levitasjon (fra latin levitas, «lightness»). Om du vil se deg i speilet, les dine lysende dikt slik jeg gjør. Se kjærligheten i øynene til dine vidunderlige nærmeste. Der er du!
Inderlig klem fra Heidi 💖🙂
Drømmene og håpet vil følge meg til det siste Heidi , så lenge det er liv er det håp 💓
Hei. .Så lei for at du har det sånn. Livet er urettstsferdig. Håper morgendagen føles litt bedre. Sikker på at du føler deg alene på sånne dager. Men du har en fantastisk famile ,og oss leserne da. Så hvor du går er en ting sikkert ,du går aldri alene .. Vet ikke om det gir trøst idag.?.💖💖Prøvde sende deg You ,ll never walk alone ,men gikk ikke..
Klem💖
Noen dager er tyngre enn andre, men jeg vet at bak skyene er himmelen alltid blå 💜
Dine ord treffer meg i sjelen hver gang ❤
Stor klem til deg
Tusen takk kjære deg , stor klem tilbake 💓
❤
<3 sender varme klemmer din vei<3
Du skriver så åpent og det går rett i hjertet <3
Livet…
Håpet gir styrke <3
Tusen takk Mette 💜