Jeg var helt ferdig i går når jeg kom hjem, dermed klarte jeg ikke trekke tre vinnere. Men det har jeg gjort i dag, med god hjelp fra min datter som har gått gjennom alle kommentarene på både Facebook, mail og her på bloggen. Det ble for mye for meg alene, det ble fort tydelig at jeg har engasjerte lesere. Men før jeg røper navnene på de som vant så må jeg gi et referat fra hjemreisen igår, for jeg fikk rett i mine spådommer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi sto igjen opp til et praktfullt vær, og jeg skal innrømme at det ikke var veldig fristende å sette seg i bilen. Etter frokost var det bare å hive seg rundt, men i motsetning til andre turer vi har vært på så hadde gubben denne gangen bestemt seg for å ta livet med ro.
“Vi har god tid, det er ingen grunn til å stresse” hørte jeg han si til resten av reisefølget, men alt jeg tenkte var at gubben nå måtte ha fått et solstikk.

Jeg studerte han fra rullestolen mens han pakket, rolig pakket han ned hver ting. Det er lenge siden jeg har sett gubben så bedagelig anlagt før avreise, men jeg skjønte at gubben sin indre ro ville forsvinne så snart han satte seg bak rattet. Og der fikk jeg rett gitt, vi hadde knapt nok forlatt parkeringsplassen før glosene begynte å komme.

“Ka fa#n e det folk ska, kan de ikke bare holde seg i skibakken” brølte gubben på vei ut av parkeringsplassen, og selv om trafikken fløt fint så var det minst en bil for mye på veien i følge gubben. I det vi nærmet oss Hardangervidda hadde gubben roet seg ned, og i idylliske omgivelser kunne vi endelig nyte en rolig stund. Men så kom det plutselig en velkjent melodi på radioen, og i det jeg hørte lyden knep jeg øynene igjen.

“Dette er en trafikkmelding, Dale tunellen er nå stengt grunnet et trafikkuhell”, og igjen fyltes en bil med nye gloser.
Dermed ble vi tvunget til å ta en annen rute, noe jeg innerst inne bare var glad for. Jeg hater nemlig den veien mellom Voss og Bergen, det finnes ingen verre rute. Men akkurat det turte jeg ikke nevne for gubben, for han hadde mer enn nok med sitt. Runden rundt Kvamskogen gikk radig unna, og det til tross for at veien begynte å fylle seg opp med biler.

Men i det vi nærmet oss Trengereid kom det en ny trafikkmelding, og det var i det øyeblikket jeg var skråsikker på at gubben skulle eksplodere. Stemmen på radioen kunne nemlig melde om kø resten av vår rute, og det var da jeg skjønte at her var gode råd dyre. Dersom jeg ville forhindre at blodpumpa til gubben skulle løpe løpsk så måtte vi finne på noe lurt, og heldigvis bor vi så strategisk til at vi har flere valgmuligheter.

Vi har nemlig en øy rett over fjorden fra der vi bor, og til den øya kan man komme seg til via både bro og ferge. Heldigvis for oss så ligger broen bare noen få kilometer etter Trengereid, og dermed ble valget enkelt. Vi kjørte over broen og tok fergen tilbake over fjorden igjen, og det utrykket på gubben når han så at fergen var i ferd med å legge til kai akkurat i det vi kom kjørende ned på fergekaien gjorde opp for alle gloser gjennom hele turen. Og vipps så var vi hjemme, kjerringa kunne omsider sette seg i godstolen igjen.

En fantastisk påskeferie var nå over, og når jeg satt der i stolen og så den samme fergen som vi hadde vært ombord fra stuevinduet vårt følte jeg bare på en takknemlighet så stor. Vi hadde igjen kommet oss velberga hjem, og igjen hadde vi reddet gubben sin blodpumpe. Nå satser vi på en rolig avslutning på påsken, ja det vil si helt til gubben innser at gradestokken har bikket 15 grader, da er det ikke godt å si hva som kommer ut av gubben…

Vinnerne er:

Anita Ringstad

Anne Berit Kolset

Vibecke 

Dere kan sende meg adressen deres på mail [email protected] eller på Messenger. Tusen takk til alle som har engasjert seg, jeg håper jeg kan gjøre dette neste år også.