En daff torsdag…

Jeg gikk gråtende til sengs i går kveld, og tårene satt fortsatt løst i dag når jeg våknet. Noen ganger blir det bare så innmari vanskelig, noen ganger blir det bare for mye. Hver dag sitter jeg i en stol uten mulighet til å gjøre noe som helst, tanken på at andre trenger meg uten at jeg kan gi de det de trenger er vanskelig å svelge. Enkelte dager skulle jeg ønske at jeg bare hadde blitt i sengen, gjemme meg fra livet og alle bekymringer.

I dag var en slik dag, jeg hadde egentlig bestemt meg for å holde sengen så lenge jeg kunne. Men så kom den dårlige samvittigheten, tanken på at assistenten måtte få meg opp alene dersom jeg lå utpå fikk meg opp av senga til normal tid. Det er nemlig slik at hjemmesykepleien også kommer klokken 09.00, og de hjelper assistenten med å få meg opp av sengen om morgenen. Jeg vet at det bare er i mitt hode det sitter, for assistenten har ingen problemer med å få meg opp alene. Men hver dag må jeg ha hjelp til alt, og hvis jeg kan gjøre det litt lettere for de rundt meg så har jeg ikke samvittighet til å la være.

Så derfor tvang jeg meg opp i dag også, vel vitende om at det ville bli en laaaang dag. Huset føltes tommere enn normalt når jeg sto opp i dag, og det hjalp heller ikke på at det bøttet ned ute. En regnværsdag kunne ikke ha kommet på et dårligere tidspunkt, for jeg kjente på hele meg at jeg trengte en luftetur. Men igjen ble Tv skjermen min beste venn, takk og lov for at det er et lager med serier å velge i mellom. Det ble min redning i dag, og hvis dere vil se en god krimserie basert på en sann historie så kan jeg virkelig anbefale mordene på white house farm som finnes på Nrk.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

(Over ser du en videosnutt fra Rampestreken, min datter og venninnen gikk opp dit igår. De av dere som har sett Kompani Lauritzen har sikkert sett hvordan aspirantene sliter seg opp dit…)

Jeg har sett alle seks episodene i dag, en grufull historie som fikk rettferdighet til slutt. Ikke rart jeg har pådratt meg en hodepine, jeg kan ikke akkurat kjefte på ungdommene for at de bruker mye tid fremfor skjermen når jeg gjør det selv. Det mest spennende jeg har gjort i dag er å be assistenten om å kjøpe plantegjødsel, ikke så mye action her med andre ord. Jeg har nemlig noen rosebusker som jeg prøver å få liv i, vi får se om litt næringsrik drikke kan få fart på de.

En liten gutt kom hoppende inn døren her i ettermiddag, det ble fort tydelig at han ikke hadde fått utløp for energi på jobben til pappaen. Sitte i en hjullaster hele dagen er vel ikke akkurat rette aktiviteten for en fem åring, ihvertfall ikke en hel dag. Derfor måtte vi finne frem firhjulingen i ettermiddag, så han fikk frest fra seg litt. Jeg derimot er bare glad for at denne dagen nærmer seg slutten, nå krysser jeg fingrene for at morgendagen blir hakke bedre…