Dette har ikke akkurat vært en hvilehelg, det har gått i ett hele helgen. Jeg gikk til sengs igår med blått hår, og våknet med det samme blåe håret. Men heldigvis var redningen underveis, og jeg var ikke før stått opp før det ringte på døren. Min gamle klassevenninne kom til unnsetning igjen, og med seg hadde hun akkurat det jeg trengte.
Så det var bare å hoppe i det, her hadde vi ingen tid å miste. Jeg var en smule skeptisk når jeg så hvordan fargen endret seg i håret mitt, for en stund der så det blåere ut enn noen gang før. Men jeg måtte bare stole på at dette ble bra til slutt, selv om jeg må innrømme at jeg ba en stille bønn inni meg.
Men etter nok en dusj med klærne på og en rask hårtørk, var endelig resultatet klart. Jeg turte ikke se før håret var helt tørt, og selv da måtte jeg blinke tre ganger. Heldigvis ble det mye bedre, og herfra kan det bare gå en vei. Jeg har endelig fått det så kaldt som jeg ville, og gråfargen vil forsvinne etter noen vask.
Så endelig sier jeg meg fornøyd, nå skal håret få hvile og det skal jeg og. For først idag har jeg kjent på det, at nå er det på tide å lade batteriene. Men det er ikke like lett her i huset, og ihvertfall ikke når gubben er like trøtt. For han gikk opp og la seg uten at jeg visste det, og da ble jeg sittende med en liten gutt.
Idag har det regnet også, så vi har holdt oss inne i formiddag. Og det har sine konsekvenser, det har vi fått erfare idag. For det boblet over hos en liten gutt, skravla har gått i hele dag. Hvem roper han på tror du? Jo nemlig, det er mamma for alle penga. Han vet at jeg alltid svarer, han vet godt at min oppmerksomhet har han alltid. Så idag har jeg løst alle verdensproblemer, ihvertfall når det gjelder en liten gutt.
Men jeg ville ikke ha hatt det på noen annen måte, så når gubben dro ut for å øvelseskjøre med jentungen var det bare å sette tannpirkere i øynene og rope Hiv O hoi. Selvfølgelig har det vært Kaptein Sabeltann idag også, jeg lurer bare på når skattekammeret blir fullt. For med så mange tokt som vi har vært på så undrer jeg meg over en ting, han får jo aldri nok han Kaptein Sabeltann.
Guri hvor jeg gruer meg til denne fasen er over, jeg gruer meg til den dagen han slutter å leke. For jeg elsker å være i hans verden, bare meg og han. Så enn så lenge så nyter jeg det, hvile kan jeg gjøre en annen dag. Imorgen starter en ny uke og nå er det ikke mange dager igjen. 14 dager igjen til avreise, på søndag om 14 dager er vi på Oppdal for vår første overnatting.
Jeg var inne og sjekket spleisen igår, og nå ser den ut til å ha stoppet opp. Men herlighet dette har gått over alle grenser, dere har virkelig gitt oss en stor gave. En stor takk til de to damene som satte det hele igang, jeg er dere evig takknemlig. Spleisen finner dere her , og dersom dere trykker der det står aktivitet så kan dere se alle de fine kommentarene vi har fått. Nå gleder jeg meg bare til å starte, og nå kan nedtellingen begynne for fullt…
Herlighet altså; du måtte jaggu lide for skjønnheta med håret altså! No e det perfekt og treng bare ro tel Finnmarks turen; både du og håret😉
Spleisen syns æ det må bli enda litt fart i; så folkens; no e det ikke lenge igjen før avgang nordover!
Vær med å skap enda flere minner tel familien 👏👏👏👏
Tusen takk gode deg 😀💜🤗