Her sitter jeg og venter, dagene bare glir forbi. Sånn har det vært de siste årene, hverdagene er ikke mine lenger, for meg ble alle dager lik. Godstolen er blitt min nye følgesvenn, og enkle ting er nå blitt en umulighet. Likevel har jeg prøvd, jeg har virkelig prøvd å fylle dagene med det som gir meg glede.
Men de siste månedene har livet nærmest stoppet opp, det var som om noen trykket på en pauseknapp. Korona kom og snudde opp ned på hele tilværelsen, et virus satte livet på pause for oss alle.
Alle planer ble satt på vent, og den ene bedriften etter den andre måtte stenge. Vi måtte lære oss å leve på en annen måte, alene måtte vi finne nye løsninger for å være sammen. Men for de aller fleste så var det kun snakk om tid, før eller siden ville de grå hverdagene komme tilbake. Alle planene som ble satt på vent skulle før eller siden tre frem i lyset igjen, vi måtte bare være tålmodige.
Jeg sitter fremdeles i godstolen min, og nå sitter jeg enda mer enn før. For redselen over å bli syk satte en stopper for alt, Korona frarøvet meg dyrebar tid. Mange av oss har nemlig ikke ubegrenset med tid, for hver dag som går mister vi nye muligheter. Jeg har mistet 60 dager med muligheter, og det er muligheter jeg ikke vet om jeg får igjen.
På denne tiden i fjor satt jeg og gledet meg, jeg hadde nemlig planlagt å gjøre noe som mange så på som en umulighet. Men der andre ser bare det umulige ser jeg muligheter, og heldigvis er det mange som tenker som meg der ute. Så når muligheten dukket opp som et reklame innslag på TVen i fjor , ja da måtte jeg bare hoppe i det. Dermed ble datoen satt, og jeg gjorde meg klar for en luftetur av de sjeldne.
Våren og sommeren 2019 var opplevelsenes år, og et av høydepunktene var å fly paragliding for første gang. Det var en av de råeste opplevelsene jeg har hatt, og det ga mersmak. Derfor var skuffelsen stor når jeg innså at jeg ikke fikk en ny mulighet i år, Korona satte en strek for mine planer. Jeg husker jeg tenkte i fjor at det sikkert ikke ble mulig i år, og når jeg ble innlagt før jul så var jeg skråsikker på at nå var det slutt.
Men jeg kjempet meg tilbake mot alle odds, og nå sitter jeg her like sterk som jeg var i fjor. Likevel blir jeg fratatt en ny mulighet, og jeg er ikke garantert nye muligheter. Tiden jobber imot meg , tid jeg aldri får igjen. Så mens dere nå vender tilbake til samfunnet igjen, klare for å iverksette alle deres utsatte planer. Så sitter jeg her i min godstol, og håper jeg vil få muligheten igjen…
Under ligger videoen av flyveturen, en opplevelse jeg aldri vil glemme…
Du er ei rå dame!!! Det der hadde ikke eg turt. Med ønske om en fin dag og en god sommer . En hilsen fra Senja som bader i sol idag.
Åååå så deilig at dere bader i sol Nina, her har regnet kommet tilbake og ullgenseren funnet frem igjen. Riktig god sommer til deg og, håper den blir strålende ❤
Det er helt rått å se den filmen hvor du er på paraglidning💪Det hadde bare ikke fungert for meg. Har nemlig høydeskrekk😬Og det er nok for meg å gå over ei bru😁Men jeg tror det er en fantastisk opplevelse for de som våger!
Det er leit at mye er satt på vent nå. Men håper du får mange fine opplevelser likevel når du reiser nordover💕
Det var en helt rå opplevelse Ellen , og jeg håper at jeg får oppleve det på nytt til neste år 💜
Så det for første gang nå, så gøy 🤩 Det var tøft gjort må jeg si, så tøff er ikke jeg. Håper du får det til i år også👍😊🌞 Ønsker deg en fin søndag ❤️
Herlighet ! Du e jammen mæ ram altså! Våget ikke se hele filmen først, selv om æ vet resultatet. Godt at det fins folk som e « gal» nok tel å gjøre nokka sånt👏
Æ e sikker på at du kommer tel å gjøre flere ting av den her kaliberen, selv om æ må innrømme at æ ikke vil vite( trur æ) hvis du har tenkt dæ opp i lufta igjen😉
Ja, tid e dyrebart og en skatt, som du virkelig viser oss viktigheten av.
Du godeste, vakre menneske 🌸👏
Det er det råeste jeg noen gang har gjort, en fantastisk frihetsfølelse 🧡