Livet har gitt meg mye motgang,
det har vært preget av mye sorg.
I ung alder har jeg mistet mange,
døden ble nærmest hverdagskost.
Bekymringene var mange,
og jeg var alene.
Alene om ansvaret,
for mine små.
Mange kjære har jeg mistet,
og sorgen ble en del av mitt liv.
Tapene var store,
og kjærligheten var mørk.
En mur ble satt opp,
ingen skulle få komme for nært.
Jeg måtte være sterk og kjempe,
kjempe for mine små.
Jeg trengte ingen andre,
så lenge jeg hadde dem.
Ja livet var en kamp,
men små hjerter var verdt å kjempe for.
Men en dag snudde det,
fremtiden ble endelig lys.
Håpet og troen kom tilbake,
og det med en kjærlighet så stor.
Sakte men sikkert rev den muren min ned,
kjærligheten brant seg fast i hjertet på ny.
Men jeg turte ikke helt slippe taket,
prøvde å holde igjen.
Jeg sa ja til deg min kjære,
gamle skulle vi bli.
Sammen skapte vi et nytt liv,
en prins kom inn i vår verden.
Men i det jeg slapp pusten skjedde det,
lynet slo ned på ny.
Denne gangen var det endelig,
avgrunnen forsvant under meg.
En hel familie ble rammet,
også mine små .
Tryggheten forsvant for oss alle,
mørket rammet på ny.
Plutselig fikk jeg ingen valg,
min mur forsvant.
Jeg måtte lære meg en ny type styrke,
kampen for overlevelse var igang.
Fem år er nå gått,
og livet har igjen blitt en kamp.
Likevel er jeg takknemlig,
over alt jeg har lært.
For denne sykdommen har vist meg,
at jeg ikke trenger noen mur.
Selv om det har vært tøft så har jeg fått mer tilbake,
når garden ble senket fikk jeg en gave i retur.
Den kjærligheten jeg nå mottar er uendelig og stor,
den gir meg ny indre styrke hver eneste dag.
Så selv om tiden ikke spiller på mitt lag lenger,
så er jeg verdens heldigste som har fått en kjærlighet så stor….
Ka skal æ si? Du sier det selv i overskrifta. Styrke.
Æ har ikke ord over det du får tel, og nok engang blir æ målløs❤️
Tusen takk kjære Sølvi , du er god du 💜
Det du skriver gir meg ofte klump i halsen, og tårer i øyekroken… Men allikevel “gleder” jeg meg til et nytt innlegg fra deg, må lese så fort jeg ser du har skrevet. Noen ganger legger jeg igjen et hjerte, andre ganger ingenting. Jeg finner ikke ord, kjenner meg trist og tom, “ingen kommentar”. Allikevel venter jeg på et nytt innlegg. Hadde aldri trodd jeg skulle engasjere meg så mye i en annens sykdom og elendighet om jeg kan få bruke de ordene… Du gir meg hver dag grunn til å sette pris på alt jeg har, empati for andre, og å lytte, og se… Aldri ta noe for gitt, men glede seg over de minste ting. Dine ord har forandret, og rørt meg på så mange måter. Takk for at du er du, og at du deler med deg på godt og vondt. Du betyr mye for meg Vivian, utrolig mye. Skulle som sagt ønske jeg kunne få gitt deg en “bamseklem.”❤❤❤❤
Åååå nå måtte jeg felle en tåre Ina, du aner ikke hvor mye det betyr for meg å lese ordene dine 💜Jeg er så takknemlig for at du engasjerer deg, det betyr uendelig mye for meg. Så tusen takk for at du er du Ina , du er fantastisk 💜
Du utstråler en styrke som mange kan være misunnelig på. Du er så sterk i måten du formidler dine gode og mindre gode dager. Du trollbinder oss lesere med din råe og brutale måte å fortelle på. Det krever en enorm styrke å blottlegge seg slik du gjør overfor oss lesere 💜ønsker deg en fortsatt fin dag 💜
Åååå Trude , Tuuuusen takk 💜
❤️❤️❤️ STYRKE ❤️❤️❤️
DET er det du har mest av alle jeg kjenner ❤️
TAKK for at du daglig minner oss lesere på hva som er viktig i livet❤️
Vi trenger det i blant – få livene våre i perspektiv …
Tusen takk fine deg, det gir meg påfyll av styrke når jeg leser ordene dine 💜
Det. Ine skrev var akkurat det jeg føle hver dag og vil si
Gjerne mer og for du er en UTROLIG dame.Det er ikke ord nok til og beskrive hva jeg mener om deg
Ønske deg ALT GODT
GOD FERIE. støtta deg selvfølgelig.,!!!!
Tusen takk kjære deg , dine ord gir meg så uendelig mye Inga 💜