Det ble litt av et liv når jeg la meg igår , en hel haug med utstyr skulle nå monteres. En finnmarking åpnet en svær eske , og mens han spydde ut noen gloser satte han igang. Jeg følte meg som et forsøksprosjekt der jeg lå , den ene ledningen etter den andre ble montert. Faktisk var det så mange ledninger at en skjøteledning måtte hentes , brannsikkerheten ble nok ikke helt ivaretatt inatt. Men jeg har faktisk sovet , noe jeg aldri hadde trodd på forhånd.
Så alt lå tilrette for at denne lørdagen skulle bli god , ute skinte solen fra en nesten skyfri himmel. En liten gutt gledet seg når han sto opp , for selv om bursdagen nå er over så skulle han likevel få feire en siste gang. Familien skulle samles , alle var klar for å feire en liten gutt. Men så kom det en melding tikkende inn , fire gjester måtte plutselig melde avbud. En liten gutt ble lei seg , og hjertet mitt bristet igjen. Igjen la korona en demper på en liten gutt sin bursdag , og en mamma måtte forklare et lite hjerte at et virus hadde vunnet på ny.
Dette har vært en blandet dag , følelsene har rast på innsiden. For idag kom en følelse tilbake , en følelse jeg ikke kan fordra. Noen ganger føler jeg meg helt usynlig , og den følelsen kom tilbake idag. Små hendelser fikk alt til å rase sammen , min stemme nådde ikke frem.
Jeg er nemlig så lei , lei av at mine behov alltid blir satt på vent. Lei av at mine ønsker stadig blir overkjørt , at mine meninger blir strupet av. Hver dag prøver jeg og bidra , jeg bruker krefter hver dag på å organisere en hel husholdning. Likevel opplever jeg det til stadighet , hver gang jeg ber om hjelp til noe så blir jeg møtt med protester.
Noen ganger føler jeg at jeg ikke eksisterer , mine behov er ikke like viktig nå lenger . Men det jeg føler på mest av alt er at respekten er forsvunnet , og det er en følelse som gir meg en frustrasjon så stor. Likevel så måtte jeg ta meg sammen , for denne dagen handlet ikke om meg. Denne lørdagen var en liten gutt sin , og vi måtte i det minste prøve og gjøre den god.
Klokken 16 dukket de første gjestene opp , og en liten gutt satt klar i kjøkkenvinduet. Kakene ble tatt frem fra kjøleskapet , og gjestene hadde med seg det viktigste av alt. Det ble selvfølgelig gaver idag også , en liten gutt mangler ingenting. Heldig er han som har så mange flotte mennesker rundt seg , ja han har til og med et ekstra sett med besteforeldre. For farmoren til min nest eldste sønn kom også idag , og sammen med sin mann kunne de overrekke en hel pose med gaver til en liten gutt.
Ettermiddagen ble fin tross alt , dagen ble reddet takket være fine folk. Det eneste som irriterer meg er at jeg ikke har kommet meg ut i solen idag , hele formiddagen ble en smule spolert. Egentlig skulle jeg ha vært på fotball kamp idag , men jeg hadde ikke fått med meg at det var kamp denne lørdagen. En og halv time før kampen skulle begynne kom min datter løpende ned trappa , og det var litt i seneste laget for meg.
Eller rettere sagt for sent for gubben , han er ikke akkurat kjent for å hive seg rundt. Irritasjonen ble enda større når min datter kom hjem igjen , for dette må ha vært årets kamp. De vant hele 8-0, og min datter var innehaver av to av målene. Det er typisk min uflaks , og det hjalp ikke akkurat på humøret og vite at jeg hadde gått glipp av det også. Nå håper jeg bare morgendagen blir litt mer spennende , for gudene skal vite at jeg trenger det…
Da krysser jeg alt jeg har for at morgendagen din gir deg masse positiv energi, og at ting går din vei. Gudene skal vite at vi trenger det innimellom…❤
Tusen takk Ina , vi trenger det alle innimellom 💖