Når “trykket” blir for stort

Categories Blogg

Torsdag var den store dagen , en svett gubbe hadde psyket seg opp.

Små svetteperler kom til syne , en glinsende blank skalle vitnet om at noe skulle skje.

En stor sterk mann var stresset , dette var ikke noe for han.

Med lutet rygg og høye skuldre gikk han ut døra , foreldremøte var neste stopp.

 

En liten gutt er ikke så liten lenger , ting har gått lekende lett frem til nå.

De fleste ting har mor selv kunne ordnet opp i , og en gubbe har pustet lettet ut.

Men nå har det altså begynt , livet har innhentet en svett gubbe.

Nå er det han som må møte opp , og på et foreldremøte satt andre uvitende foreldre.

 

Hjemme satt jeg og ventet , spent på hvordan dette hadde gått.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk svaret , en time etterpå gikk det i en ytterdør.

Jeg hørte det på skrittene , noe hadde skjedd.

Smellet fra ytterdøren sa sitt , og like etter smalt det i en ny dør.

 

Plutselig kom det et nytt smell , et smell som fikk hele meg til å lette.

Alt jeg klarte å tenke på var at vi måtte evakuere , barna måtte ut fort!

Glassene klirret faretruende i skapet , ja til og med en døv firbeint venn spisset ørene.

Men så ble det stille , så stille at jeg nesten kunne høre solen gå ned i det fjerne.

 

Et litt stille “hallo er det noen der” kunne høres fra en liten stue , vettskremt prøvde jeg og rope på liv.

Like etter kunne jeg skimte en glinsende skalle , men det var og alt som var gjenkjennelig.

En krigsherjet mann var det jeg fikk hjem , og med en uforklarlig ansiktsfarge satte han seg ned ved min side.

Jeg ble bare sittende og vente , vente på en forklaring jeg ikke turte spørre om.

 

En time på et foreldremøte var tydeligvis nok , nok til å sette en finnmarking ut av spill.

For det gikk knapt et minutt før han kjente det , noe var på gang.

En svett gubbe begynte å vri seg på stolen , i et rom fullt av fremmede mennesker innså han at dette ville gå galt.

Det var i de stille øyeblikkene en lyd kunne høres , fra en stol i et lite rom kom en ubestemmelig lyd.

 

Det viste seg nemlig at nervøsiteten hadde slått rot , og nå ga det utslag på verst tenkelig vis.

En mage til en svett gubbe hadde nå fått nok , og nå sto hele foreldremøte i fare for å gå ut med et smell.

Minuttene sneglet seg avgårde , en svett gubbe trodde siste time nå var kommet.

Aldri hadde han forestilt seg at han skulle ende sine dager på denne måten , men nå var trykket for stort.

 

Til alt hell avsluttet et møte akkurat i tide , og lettet over å slippe unna mord på samvittigheten stormet en gubbe ut.

På en mørk parkeringsplass i skogholtet et sted la en gubbe på sprang , aldri har mørket vært mer befriende enn akkurat da.

I følge gubben regnet det døde fugler langs hans vei , en ny gasslekkasje var nå på vei.

Men det var ikke før han kom hjem det virkelig tok av , og jeg kan med hånden på hjertet si at The Big Bang er undervurdert.

 

Alt jeg nå kan håpe på er at det blir lenge til neste gang , for jeg vet ikke om noen av oss overlever et foreldremøte til.

“Trykket” har enda ikke sluppet taket , i tre dager nå har det lekket ut gass.

Jeg er like spent hver morgen når jeg står opp , spent på om dassen fortsatt henger på veggen.

En ting er ihvertfall helt sikkert , jeg skal ALDRI dra på et foreldremøte med en nervøs gubbe….

6 kommentarer

6 thoughts on “Når “trykket” blir for stort

  1. Jeg ler så jeg griner🤣🤣Stakkard mann🥴vi har vel alle kjent på det der🤣jeg liker galgenhumoren din🤣og du er fantastisk som klarer alt dette i din situasjon ❤️👍💪🙌Stå på 🥰🥳kanskje kommet forskningen så langt en dag,at der er håp for deg❤️

  2. DET ER HELT UTROLIG FOR EN EVNE DU HAR TIL OG SKRIVE

    Festlige historier dukker stadig OPP fra deg

    Idag ble det bare latter
    Og latter tårer😋🤣🤣🤣🤣🤣😃
    GOOOD helg ønske eg deg💖💖

  3. Fantastisk skrevet 😂skjønner at din gubbe har vært like heldig som min, i og med at jeg var alltid den som dro på foreldremøter, var klassekontakt, satt i FAU, og dro på dugnader. Du beskriver dette på en helt utrolig måte. Ønsker deg og dine en flott og forhåpentligvis gassfri helg 😀💜

  4. Her flire æ mæ nesten forderva! For en beskrivelse, for en fortellerglede !

    Synd i gubben?? Nja…., 🙄
    …..så stille at du nesten kunne høre sola gå ned?! Kor du hente det fra?! Du har nån utrykk som som en innbarka FinnmarkING kan like, så ikke rart gubben galt for dæ!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *