Det er litt hjerterått…

Categories Blogg

Jeg kan ikke se på nyhetene lenger, for det ender bare opp med at jeg blir frustrert. Det er når jeg ser på nyheter at jeg virkelig ser hvor skjevfordelt dette samfunnet er. Mens næringslivstopper hever sine millionlønninger sulter andre, og mens noen drar på dyre jaktturer finnes det foreldre der ute som aldri har råd til å ta barna med på ferie.

Det siste året har vært tøff for mange, med mange renteøkninger og skyhøye matpriser har mange slitt med å få ting til å gå rundt. Vi har selv merket det, med en uføretrygd og en fast lønning er det ikke mye igjen i slutten av måneden når alt er betalt. Da er det fryktelig frustrerende å høre hvor mye bankene har håvet inn, og det er ikke akkurat snakk om småpenger der i gården.

Jeg må innrømme at jeg blir litt kvalm når jeg hører om statlige ansatte som får sluttpakker og bonuser tilsvarende årslønninger, jeg skjønner ikke hvordan det kan forsvares. Det verste er at jeg syns det blir verre og verre for hvert år som går, skillet mellom fattig og rik blir mer og mer synlig. Men her til lands finner vi oss i det meste, vi klager litt hjemme i vår egen stue og så preller det av.

Jeg mener vi er alt for snille her til lands, vi er for høflige rett og slett. Der har vi mye å lære av andre land, og er det et land som har skjønt det så er det Frankrike. Der vet de hvordan man demonstrerer, når de først gjør noe så gjør de det skikkelig. Jeg har mange ganger hatt lyst til å gjøre noe lignende, noe drastisk som virkelig får politikerne til å lytte.

For det er en kjent sak at vi med ALS har prøvd å få politikerne til å lytte, men det har vært nyttelast. Jeg har hatt så mange kamper etter jeg ble syk, og det er helt tragisk at det er sånn. Det er tragisk at det systemet som liksom skal fange oss opp når det skjer oss noe blir tolket så forskjellig i kommunene, og selv om BPA er en lovfestet rettighet vi har så må vi kjempe for å få den.

Det er faktisk ikke alle kommuner som tilbyr BPA en gang, hvilke rettigheter du har avhenger av hvor du bor. Jeg har mest lyst til å kjøre inn på Stortinget med rullestolen og lenke meg fast, og da hadde batteriet også blitt fjernet. Jeg lurer på hva de hadde gjort da, bære en rullestol som veier 150 kg hadde kostet litt for å si det sånn. Kanskje det er det vi må gjøre, samle en gjeng med ALS syke og innta Stortinget, det hadde vært noe det!

Jeg er så mektig lei av å høre løftene til politikerne, det er jo bare tomme ord som kommer ut av kjeften deres. Nei det er de som roper høyest som får mest, vi andre usynlige må ta til takke med de smulene vi får. En ting er i hvert fall sikkert, skal man få politikerne til å lytte så må man gjøre noe drastisk. Det samfunnet vi lever i blir bare mer og mer hjerterått, og det er de mest sårbare gruppene i dette landet det alltid går utover…

PS : Tusen takk til alle som har bidratt til spleisen vår, det har gått over alle forventninger. Så selv om banken tar 6,4 % av summen så sitter vi igjen med en pen sum, det hjelper godt på 💖Spleis!

1 kommentar

1 thought on “Det er litt hjerterått…

  1. så enig ,hadde enda alle de forskning studier vi har fått I gang I Norge fått offentlige midler, det hadde hjulpet oss og dere godt . varm klem 💜💜

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *