Nå har jeg vært syk i åtte år, og i løpet av disse årene har jeg fått mange forskjellige hjelpemidler. Noen hjelpemidler har blitt flittig brukt mens andre knapt nok har blitt sett på. For noen dager siden tok jeg motet til meg, jeg måtte rydde opp i alt som hadde hopet seg opp i gjennom årene. Jeg visste på forhånd at det var mye, likevel fikk jeg sjokk når jeg innså hvor mye det egentlig var.
Flere eskes med sonde utstyr som aldri hadde blitt åpnet, masker til Bipap som fremdeles lå uåpnet, støtteputer i forskjellige størrelser som aldri har blitt brukt, og en drøss av andre hjelpemidler som bare har blitt stuet bort fordi jeg ikke har hatt bruk for de. Tre fulle søppelsekker ble raskt fylt opp, i tillegg til eks antall esker som aldri hadde blitt åpnet.
Det er en grunn til at jeg ikke har gjort det før, for jeg visste at det ble opp til meg å kvitte meg med det.
Nav hjelpemiddelsentral tar nemlig ingenting i retur av slike typer hjelpemidler, selv om de aldri har blitt brukt så får vi den samme beskjeden hver eneste gang. “Bare kast det” er beskjeden vi alltid får, og det til tross for at det er fullt mulig å gi det til noen andre som kan bruke det.
Jeg hadde flere pakker med silkelaken som aldri har blitt åpnet, jeg husker enda frustrasjonen når jeg sa at jeg Hadde lyst til å prøve de og endte opp med å få ti pakker. Slik har det vært med flere av de hjelpemidlene jeg har søkt på, jeg har endt opp med mye mer enn jeg har hatt bruk for. Det er det som er så frustrerende med hjelpemiddelsentralen, på enkelte hjelpemidler er utvalget særdeles begrenset mens på andre hjelpemidler er det som om de kaster det på deg bare for å bli kvitt det selv.
I disse dager blir alle oppfordret til å tenke på miljøet, og den oppfordringen burde Nav hjelpemiddelsentral ta. Jeg ble uvel når jeg så hvor mye jeg måtte kaste, det hele føltes så unødvendig ut. Et hengerlass fullstappet av brukbare gjenstander ble kjørt på dynga, og tankene mine gikk til den delen av denne verden som ikke er like heldig som oss. Det burde vært mulig å gi det til noen som faktisk trenger det, for denne turen på søppeldynga ga meg en ekkel bismak i munnen…
Silkelaken… altså noe må jo kunne bli gitt til andre… 🥰🐰
Ja de kaller det silkelaken men sklilaken er vel en mer riktigere beskrivelse 😍😊
Kjenner jeg faktisk blir provosert av den beskrevne holdningen.
For det første, har vi dette med miljøet.. Her går de ut med at vi skal være et foregangsland på miljø, hvorpå det hyles i vei om at det må bli bukt med all kastingen, -også handles det stikk i strid med egne ord! Jeg hadde faktisk hatt langt mer respekt for de om de hadde sagt det som det er; At de gir flatt faen..
– Og for det andre, er det dette med å kaste ting som ville betydd all verden for noen andre. – Da mener jeg ikke nødvendigvis Norge, men de med tilhørighet i det enorme flertallet av planetens befolkning som ikke har en dritt. – Og som den norske stat selvsagt går like storslått ut med å skulle bistå i velkjent dobbelmoralsk stil..
Kunne ikke vært mer enig, bare tanken på hvor mye penger de bruker på å bestille nytt utstyr når det finnes så mye utstyr der ute som fint kunne blitt brukt. Jeg blir uvel bare av tanken, man skulle tro at det fantes et system for retur i disse dager, men faktum er at staten og bedriftene i dette landet er de største miljøsynderne.
Jeg tror det handler om eventuell smittefare. Men da mannen min døde for to år siden, la jeg ut 2 par støttestrømper på lokal kjøp/salgside på fb. De ble gitt bort tvert.
Jeg skjønner at smittefare kan være en grunn, men i disse gjenbrukstider så burde det vært en retur ordner slik at ting kunne blitt gjenbrukt.
Hadde lagt det ut på gi bort side på nett,sikker noen som hadde hatt bruk for det👍
Forstår frustrasjonen din.
Dette burde vært mulig å få gitt videre.