Dere gir meg håp…

Categories Blogg

Jeg ble så rørt i går, for igjen viser dere meg at jeg ikke er alene.
Ja ikke bare med men alle ALS syke, og det er akkurat det vi trenger.
Det er fryktelig ensomt og kjempe mot tre små bokstaver, en diagnose som kommer uten håp.
Dag etter dag kjemper vi oss opp, vel vitende om at vi aldri kan vinne.

Alt vi har er livet her og nå, drømme tør vi vi ikke for vi vet ikke hvor lang tid vi får.
I det tre små bokstaver slår ned forsvinner fremtiden, og livet uten en fremtid er vanskelig.
Som frisk tok jeg mange ting for gitt, det var ikke før jeg ble syk at skylappene forsvant.
Det er først når man får døden tredd ned over hodet at man ser livet med nye øyne, det er først da man ser hvor verdifullt det er.

Carpe diem, to små ord som sier så mye. To små ord som jeg prøver å leve etter hver eneste dag, men det er ikke bestandig like enkelt. Likevel prøver jeg, hver dag sitter jeg i en stol og ser livet fare forbi. Til tross for min egen sorg så føler jeg meg bare takknemlig, for jeg er her enda. Jeg lever, og det er alt som betyr noe.
I syv år har jeg levd med denne sykdommen, og det hadde jeg ikke sett for meg når jeg fikk denne diagnosen.

Jeg er så glad for at jeg hadde mot nok til å starte denne bloggen, for da fikk jeg dere inn i livet mitt.
Dere har gitt meg styrke når mørket har vært altoppslukende, dere ga meg en stemme når jeg trengte det som mest. Nå gleder jeg meg til fakkeltoget, jeg gleder meg til å vise alle de som kjemper mot tre små bokstaver at de ikke er alene. Livet med tre små bokstaver er tøft, og ikke bare for den som er syk. Rundt om i landet er det mange pårørende som kjemper for sine kjære, og årets fakkeltog er like mye for dere…

Informasjon om fakkeltoget finner dere HER!

 

2 kommentarer

2 thoughts on “Dere gir meg håp…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *