Der satt jeg…

Categories Blogg

Tre gode timer i bil bare for å bli etterlatt i bilen, det var ikke helt det jeg hadde sett for meg. Gubben sin filosofi og holdning til livet kom igjen til sin rett, planlegging er for pyser. Jeg luftet nemlig spørsmålet igår,  hva skulle vi gjøre med hunden når vi skulle på flymuseumet? Men det var ingen problem i følge gubben, for alt var ute. Et svar jeg stusset over, for jeg hadde aldri hørt om et utendørs museum før.
Ikke hadde han sjekket åpningstider heller, men rett før vi skulle dra fra Beitostølen fant han ut at han kanskje skulle sjekke likevel.

Plutselig fikk han det veldig travelt, så travelt at bagasjen ble lempet ut hotellvinduet. Ja du leste riktig, gubben er nemlig kjent for sine enkle løsninger. Det hadde seg nemlig slik at rommet vårt vendte ut mot parkeringsplassen, og der sto bilen vår. Så mens alle de andre gjestene dro med seg bagasjen gjennom hele hotellet, valgte gubben en litt enklere måte. Jeg tror det var en del gjester som lurte på om det var tyveri på høylys dag når bagasjen kom flyvende ut vinduet, men sånn kan det altså gjøres når du er finnmarking og befinner deg til fjells.

Men tilbake til det jeg egentlig startet på, nemlig flymuseumet. Det viste seg nemlig at det kun var åpent i dag, derfor brant det nå under kloggene til gubben. Så her var det bare å hive kjerringa, bikkja og ungen i bilen, vi hadde tydeligvis ingen tid og miste.
Tre timer gikk fort avgårde, men jo nærmere vi kom jo høyere ble glosene bakom rattet.
“Dra te H####, 30 GRADER??” ropte gubben plutselig, kjerringa som satt ved siden av bråvåknet der hun satt og halvsov. Jeg skjønte ikke helt hvorfor han tok slik på vei, for inni bilen var det frost på vinduet etter at airconditionen var satt på full styrke.

Vi kom frem til slutt, og hva var det første vi så? Jo at flymuseumet var inne selvfølgelig!!
“De har sikkert fløttet det innendørs det siste året” prøvde gubben seg på, noen ganger blir jeg overrasket over hvor han tar det ifra. Derfor endte det altså opp med at kjerringa og bikkja ble sittende i bilen mens far og sønn gikk inn, og mens bikkja hadde det behagelig bak i bilen med vifteanlegget satt jeg i solsteken og telte minutter. Heldigvis hadde gubben vett nok til å ikke bli så lenge borte, jeg følte meg som inntørket rosin når han åpnet døren på min side.

Nå har vi ankommet hotellet for natta, men nå har det dukket opp enda en utfordring. Gubben og teknologi går nemlig ikke helt overens, og nå viser det seg at å få på TVen er tydeligvis ingen enkel sak. Så nå lurer jeg på om det blir mat på oss i dag, alt jeg hører her jeg sitter er noen uforståelige ord jeg ikke tror er oppfunnet enda…

10 kommentarer

10 thoughts on “Der satt jeg…

  1. Har ein merksnodig følelse av at eg rett og slett begynne å lika han der gubben din … 😁🙈👍

    Enkle løsninger funke som regel strålande. Det e bare når de ikkje gjør det, at saker og ting drar seg te …

    Fortsatt og for meg, e det 20-80 fordeling på tilfellene … 20 prosent strålande, 80 prosent går lukst i dass …

    🙈🙈😁🤣

    1. Ja det er helt umulig og ikke like gubben min, han har som regel en løsning på det meste 😁Den eneste ulempen er at vi aldri vet hvilken utvei alle disse enkle løsningene gir, men underholdende er det😅

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *