At gubben er praktisk anlagt er det vel ingen tvil om, det er bare å ta en tur rundt huset her for å få et bevis på det. Gi gubben en gravemaskin og han kan holde på i timevis, det samme gjelder alt som har med betong og gjøre. Men når vi først er inne på temaet praktisk arbeid så er det et område gubben skyr som pesten, noe som har ført til en uvanlig lang ventetid.
Gubben hater nemlig snekkerarbeid, rive ting ned er han veldig god på men og ta hammeren fatt for å bygge ting opp igjen er gubbens store mareritt. Så skal man ha ting gjort her som handler om snekring så må vi leie inn fagfolk, for skal man vente på at gubben gjør det så må man belage seg på at det ikke skjer noe med det første. Det er jeg et levende bevis på, det er et mirakel at jeg har klart å holde meg i live lenge nok til å kunne skrive om dette i dag.
Vi må faktisk helt tilbake til 2012 for å få med oss starten, det var nemlig det året vi kjøpte huset vårt. Eller det vil si at jeg la inn bud og fikk det godkjent, gubben hadde ikke en gang sett huset før vi ble huseiere. Siden gubben jobbet borte på den tiden og bare var hjemme to helger i måneden ble det opp til meg å finne vårt neste krypinn. Det eneste kriteriet gubben hadde var dobbelgarasje, ellers var alt opp til meg.
Det eneste problemet var at det ikke var nok soverom i huset, med tre barn og en eventuell planlegging av en til ble tre soverom for lite. Men med en hel kjeller i huset ble løsningen enkel, det som en gang var verksted skulle nå bli omgjort til et soverom. Siden vi ikke hadde flust med penger så ble det besluttet at vi skulle gjøre arbeidet selv, og det skulle vise seg å bli mitt og gubben sitt siste oppussing prosjekt sammen.
Finnmarksglosene begynte allerede før arbeidet begynte, bare planleggingen fikk det til å gå varmt hos gubben. Jeg skjønte fort at dette ikke var gubben sin store styrke, og jeg skjønte at jeg hadde funnet gubbens akilleshæl. Hvordan vi i det hele tatt kom i mål vet jeg enda ikke, for den uken ga oss begge traumer. Det verste er at jeg lyger når jeg sier at vi kom i mål, det skulle faktisk gå 11 år før soverommet i kjelleren ble ferdigstilt.
Joda, både vegger og tak ble vi ferdig med, gulvet kom vi også i mål med etter hvert. Så hva gjenstår da tenker du kanskje nå? Jo det viktigste et soverom kan ha, nemlig vinduene! I 11 år har jeg ventet på at gubben skal fore vinduene, og på et tidspunkt vurderte jeg å leie inn noen til å gjøre det ferdig. Men gubben sto på sitt, han skulle ta det, han måtte bare finne ut hvordan han gjorde det først.
Jeg måtte vente helt til 2023 før gubben fant ut av det, når min datter plutselig skulle ta over kjeller rommet fikk gubben ikke noe valg lenger. Min datter er nemlig like bestemt som meg om ikke mer, hun nektet å flytte inn dersom vinduene ikke ble fikset. Ordtaket “den som lever får se” har aldri kommet bedre til sin rett, det er ingen som skal si at jeg ikke er tålmodig…
