Dag 7, alene….

Idag var det overflytting til siste post på dette oppholdet, gudene vet hvor lenge det blir, for jeg føler meg så skrøpelig som jeg aldri har gjort før. Alene, engstelig og skjør. På radioen spilles Rihanna, snakk om kontraster. Mye besøk har jeg også, men det er tøft når man selv ikke orker, spesielt overfor Isak som er blitt bekymret.

Flyttingen tok på og snart er det kveld. Hver gang jeg lukker øynene ser jeg den luske rundt, den kommer stadig nærmere. For selv om de rundt meg er fornøyd med svarene fra legene, så hører jeg det som blir sagt mellom linjene. De ord som blir med vilje utelatt eller vridd på for å berolige mest mulig. Så nå ligger jeg her og håper på at lungene mine holder ut litt til….

Ingen bilde av meg, men mine aller kjæreste, elsker dere så…