Ja det er vel det. Dagene går i surr her inne. Dagen igår endte dårlig, jeg måtte flyttes til overvåkning for å få hjelp til å puste. Jeg ble livredd når jeg følte at det ikke kom noe luft ned i lungene. Så da ble det Bipap da, og det er det mest grusomste jeg har prøvd i hele mitt liv.
Enda en ting jeg må tilvenne meg med, alt på grunn av denne sykdommen. Som om ikke det er nok, så går det i ett kjør her, ingen kjære mor her i gården. Jeg har også vært så engstelig de siste dagene at jeg nå har fått installert en pumpe i låret som gir meg beroligende. Siden jeg heller ikke har spist eller drukket for egen maskin siden den dagen jeg kom inn, så får jeg intravenøst nå. Nå skal kjerringa feites opp.
Det var min lille oppdatering for idag, så håper jeg dere har det bra. Spre rundt dere med lykke og kjærlighet 💜
Kjære Vivian. Krysser alt eg har for at det må snu til det positive snart. Du har måttet tåle mye. Vi andre hadde neppe greid det du greier. Veldig stolt av deg. Veit det er ein stor heiagjeng rundt deg. Hold deg godt fast, snart må det gode komme på arenaen igjen. ❤️❤️❤️ Klemmer i bøttevis til deg❤️
Heier masse på deg, og ønsker deg god bedring<3 du er tøff!
Tenker masse på deg, selv om jeg ikke kjenner deg annet enn gjennom denne bloggen. Blir så imponert over styrken du alltid finner og hvordan du evner å beskrive situasjonen din så godt – selv når du har det som vanskeligst. Ønsker deg av hele mitt ❤ god bedring, måtte du være hjemme hos den fine gjengen din igjen snart💜
Kjære fine deg.. Uff så jævlig du har det nå -jeg vet hvor vanskelig og vondt det føles når man ikke føler man får puste skikkelig. Og i tillegg ha angst/uro -det er altså bare ubeskrivelig tøffe tak. Men man må bare kjempe. Du har ikke andre valg. Ta en time om gangen. Om det blir for hardt, ta et kvarter av gangen. Jobb deg sakte opp igjen. La medisiner og utstyr dytte meg i riktig retning. Dette går bra -bare vanskelig å se det akkurat nå. Så ta en time om gangen.. Eller et kvarter.. Det vil snu. Stor klem til deg <3