Det skulle ikke bli så enkelt siste dagen, det hele startet i går kveld. Jeg kjente nemlig på magen at den var rimelig forstoppet, det var på tide med en tarmskyll. Kan noen fortelle meg hvorfor noen går frivillig på klinikker for å få en slange opp i bakenden?? Det er jo helt grusomt! Jeg har ihvertfall ikke fått mye søvn i natt, og Bipap maskinen måtte vike for andre og mer viktigere gjøremål i mørket.
Det ene fører med seg det andre, så når jeg duppet av kl 0700 og våknet kl 0800, ja da var jeg full i slim. Er det virkelig mulig? Det var da pokker da, også akkurat idag da. Men etter å ha tvunget meg i dusjen, brukt hostemaskinen i timevis , så følte jeg meg bedre rundt kl 15.
Det blir fort travelt når man skal utskrives, alt skulle ordnes med på en gang. Sykepleierne har ihvertfall fått svingt seg, ikke nok med at jeg trenger stell, så måtte alt ordnes til hjemreisen. Perm og prosedyrer måtte nedskrives, utstyr måtte bestilles, ja jeg tror de er glad nå når jeg er reist.
Jeg kjente tårene lurte der bak når det var tid for å ta farvel, alle sykepleierne har satt sine spor i hjertet mitt. Respekt, omtanke og medfølelse oppsummerer hvordan jeg har hatt det her. Her har det vært trygt og godt å være, og når de ga utrykk for at jeg og min familie har satt spor hos dem og, ja da kjente jeg klumpen i halsen vokste.
Jeg har valgt litt av en dag og komme hjem på, for ute er det full storm. Det minner mer om høst ute enn vinter. Det blåser og regner sidelengs, men tror du jeg brydde meg? Jeg kunne ikke brydd meg mindre, tralalala jeg skulle hjem. Jeg har nok grugledet meg så mye at jeg har pådratt meg både slim og forstoppelse, det er rart hvordan stress påvirker kroppen.
Herlighet, jeg hadde jo med meg et helt flyttelass hjem fra sykehuset, til og med madrass. Jeg har nemlig hatt min egen madrass på sykehuset disse 28 dagene, noe som har berget meg under hele oppholdet. Men vi fikk noen blikk i heisen når vi kom bærende på ørten poser og en svær madrass under armen 🤣Vi gikk raskt mot bilen kan du tro.
For et vær, det regnet kattunger på vei hjem. Men hjem kom jeg, og det ble litt av et oppstartkaos når vi kom hjem. Sondemat måtte tilkobles på nytt utstyr, godstolen var ikke så god lenger, og vi er omringet av esker og poser.
Godstolen måtte jeg bytte ut med rullestolen, det gjorde for vondt i PEG en rett og slett. Det var litt nedtur, for det er begrenset hvor lenge jeg klarer å sitte i rullestolen. Vi får se om det blir en løsning etterhvert, jeg er bare lykkelig for å være hjemme igjen.
Isak var hos naboen når jeg kom hjem, så jeg ble møtt av de tre eldste barna som smilte stort når jeg kom kjørende inn døren her. Det var så godt å se de, endelig under samme tak igjen. Plutselig gikk ytterdøren opp med et brak, “mamma mamma, hvor er du”? En liten gutt sparket av seg skoene og kom løpende inn i stua. “Jeg har ventet og ventet, hvorfor kom du så sent” kjeftet han litt med et lurt smil rundt munnen.
Leken er i full gang
Men nå er jeg omsider hjemme, så får vi krysse fingrene for at det ikke blir noe mer nå. Jeg ser at mor har vært borte, det flyter her. Det får vi ta imorgen, for denne kvelden skal brukes kun til en ting, tilbringe tid sammen med mine, og selvfølgelig, håndballkampen…
Ønsker deg en fin førjulstid hjemme sammen med familien din ❤️
Tusen takk Kristine <3
Så godt å høre at du er hjemme. Kos deg masse.
Tusen takk Brit, roen er begynt å komme nå <3
Er ny her inne, og jeg har lest gjennom bloggen din fra det siste halvåret. Det gjør sterkt inntrykk på meg å lese det du skriver. Du framstår som en veldig sterk og reflektert kvinne. Det er godt å lese at du nå har fått komme hjem, og jeg ønsker deg en flott førjulstid sammen med familien din. Klem fra meg ❤️
Tusen takk Trude 💜Det er veldig hyggelig å høre at du blir berørt av det jeg skriver, da gjør jeg noe riktig. En riktig så god førjulstid til deg og 💜