En vidunderlig tid…

Categories Blogg

Snart er vi der igjen, det er gått et helt år siden sist. En vidunderlig tid nærmer seg, stappfull av magiske små øyeblikk og gleder til liten og stor. Men det er også en hektisk tid, mange avgjørelser skal taes, mange ærend som må gjøres. Menneskene forandrer seg, vi blir mer tilstede. Mannen med koppen på gaten blir synlig igjen, våre hjerter åpnes opp.

For mange av oss blir flinkere til å stoppe opp, vi blir flinkere til å sanse. Livet blir satt på pause, vi blir dratt tilbake til barndommens rike. Minner dukker opp igjen, tradisjoner videreføres, den hellige time er nær.

Snart er det jul igjen, og refleksjonene er mange. Jeg gleder meg til trippende små barneføtter på julekvelden, til lukten av nystekte pepperkaker, mandel i grøten, og en adventstid full av magi og ettertenksomhet.

For denne julen er ingen selvfølge, ihvertfall ikke for meg. Jeg skrev i fjor jul at jeg håpte jeg ville få en jul til, lite visste jeg da at denne førjulstiden skulle bli så dramatisk. Aldri i mitt syndige liv hadde jeg trodd at denne sykdommen skulle gjøre et byks over natta, denne sykdommen er jo kjent for å skride langsomt frem.

Men når sykdom rammer sykdommen da har man lite og stille opp med. Jeg tror jeg aldri har vært så langt nede i kjelleren før, ja bare å skrive om det gir meg klump i halsen. Aldri før har jeg vært nærmere å gi opp, jeg var helt utslitt. Full i lungebetennelse på begge lungene måtte jeg kjempe meg gjennom den ene grusomme undersøkelsen etter den andre, jeg har aldri følt meg nærmere døden enn akkurat da.

Jeg var så dårlig at jeg knapt klarte å holde meg bevisst, ting var virkelig alvorlig. Hver gang jeg lukket øynene så seilte jeg bortover gulvet, jeg seilte i full fart gjennom hele livet mitt. Jeg fikk en sterk fornemmelse av at noe ventet på meg der ute. Det rare var at jeg ikke kunne se ansiktene på de menneskene jeg så når jeg lukket øynene, jeg så kun beina.

Det er ihvertfall ingen tvil om at jeg var på kanten av stupet, men noe holdt meg igjen. For det var ikke min tid denne gangen heller, jeg klarte å klore meg fast. Ikke vet jeg hvor jeg fikk krefter ifra, men at jeg har bedt om styrke og mot, ja det har jeg virkelig gjort.

Så denne julen blir spesiell, fordi jeg vet at det ikke er en selvfølge at jeg er her. Mine kjære fikk seg en støkk, og jeg fikk smake på både redsel og sorg. Faktisk er jeg fortsatt redd, den følelsen vil nok henge med meg en stund. Ikke så mye for å dø, men for kampen jeg har såvidt fått smake på som jeg vet jeg må igjennom.

Men størst av alt er takknemligheten, jeg takker høyere makter for at jeg fortsatt er her. Jeg har fått den største julegaven av de alle, enda en jul sammen med mine aller kjæreste, det er det eneste jeg har bedt om under hele oppholdet.

Derfor er det ingen tvil om at denne julen skal nytes, hvert lille sekund skal jeg lime fast til hukommelsen. Alle deilige dufter skal jeg puste dypt inn, alle tradisjoner skal jeg sørge for blir opprettholdt. Sist men ikke minst, jeg skal nyte synet av mine kjære der de sitter og krangler om hvem som får pynte den siste kakemannen, for det er nemlig livet det 💜

Bilde er fra i fjor på denne tiden 

2 kommentarer

2 thoughts on “En vidunderlig tid…

  1. Jeg er så ufattelig glad på deres vegne. Dere er virkelig heldige, mamma fikk komme hjem til jul ❤️ Nå gjelder det bare å nyte, nyte alle disse små øyeblikkene som jeg-etter å ha lest bloggen din i månedesvis vet at du er veldig god på. Jeg vil at du skal vite at du er en stor inspirasjonskilde for meg. Jeg er mamma til 7, ikke syk. Men du har fått meg til å se mange ting i ett nytt lys. Etter å ha lest innlegg av deg får jeg nesten daglig et lite vake up call. Livet er så mye mer enn alle disse bagatellene vi strever etter hele tida. Gjøremål som egentlig er helt uviktige kunne jeg før klage over som en storm. Så tenker jeg på deg. Jeg har iallefall mulighet, mulighet til å vaske dette gjørmete ganggulvet rent etter at 7 barn har vært ute å lekt i gjørma..Gjør vi det sammen kan det faktisk være hyggelig også. 😉
    Jeg har lært meg å sette pris på de minste ting. Jeg har satt meg ned å sett småfuglene spise, lykkelige (for det kunne jeg se) for første gang. Jeg er mer takknemlig, og klager mindre. Jeg setter pris på hver eneste dag, og det er faktisk takket være deg! Nei takk, Wiviann. Du har fått meg til å se livet fra ett nytt perspektiv. Det er jeg utrolig takknemlig for. ❤️Du er et sant forbilde. Så sterk og tøff at man nesten ikke tror det er mulig. Og en varme for de rundt deg som nesten er til å misunne. 💙Jeg ønsker dere alle en fin førjulstid, en magisk julefeiring og krysser fingrene for ett godt nytt år. God jul og vel hjem. 🌟🌹

    1. Dette var litt av en melding å få, du rører meg mer enn du aner. Ja med syv barn har du virkelig hendene fulle, men heldig er du som er omringet av så mye kjærlighet. Tusen takk Eva for så mange fine ord, og en god førjulstid til dere alle 💜

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *